Vi venter fortsatt på noen drivhusdeler fra England før vinduene kan settes inn. Ventetiden er nesten ulidelig. Her har jeg i ren gjeraløyse plantet noen barlind som var på salg i forkant av det hele.
|
|||||
|
Det gjelder å eldes med verdighet. Hostaen er forbilledlig god på det. Steintrappa jeg smelte opp på en halvtime her om dagen holdt jo ikke. Selvfølgelig gjorde den ikke det. Så da selvtilfredsheten hadde lagt seg og realiteten gled inn kjørte jeg på trelasthandelen og kjøpte to tretrinns trappevanger og terrasssebord.så la j3g dem foran min handy ektemanns føtter og markerte dermed at hansken var kastet. Her er resultatet. Fine greier! Handy har jeg aldri vært. Men entusiastisk og handlekraftig, det vil jeg insistere på at jeg kan kalles. Med 1/2 times umenneskelig innsats heiv jeg opp denne steintrappa utenfor drivhuset. Der og da var jeg svett og glitrende fornøyd. Ved nærmere ettersyn og påfølgende latterkrampe har jeg begynt å google ‘trapp’ og ‘ferdiglaget’. Så enkelt skal det visst ikke være. Det kommer an på nøyde, vinkel på bakken trappa skal bestige, bredde på området….osv osv. Så det må visst en grad av egninnsats til uansett hvordan man vrir på dette. Jeg elsker drivhuset mitt. Men mye vil ha mer. Etter fem års plantelykke i Juliana-drivhuset har jeg tatt et kjempeløft og er i ferd med å sette opp et nytt og større Gabriel Ash-drivhus fra Solfang! Enn så lenge venter vi på noen deler fra England, så glass og hyller er ikke på plass enda. Rasjonelt sett er det jo heller ingen annen hast enn at jeg selv bare har lyst til å storme inn der og dille og pynte og gjøre det klart. Så igjen, rasjonelt sett holder det at det er ferdig før vinteren slik at jeg kan begynne å bruke det for sesongen 2019. Jeg er ulidelig utålmodig og storgleder meg til det er helt ferdig – ser det ikke fint ut?
Makan til sommerhalvår har jeg aldri opplevd. Sol og varme uten ende. Ikke bra for klima og vegetasjon, det har man jo skjønt. Men, aldeles korttenkt og nærsynt: uendelig deilig for en gjennom alle år værtraumatisert trønder og forgremmet sneglefortvilet hobbygartner. Denne sommeren har jeg rett og slett ikke hatt overskudd til å blogge om hagelivet på Kuretoppen, selv om det har vært plenty av det gjennom hele sommeren. I stedet har skyggesitting, lesing, lytting på podcast, bading og vanning dominert fullstendig. Ikke et snev av snegleplage, ingen vassblautråtnende krukkeplanter, ingen ferieuke i bannende desperasjon innendørs over luftfuktighet på 100% utendørs. Bare sol og glede. Uforglemmelig! Her kommer en liten revy fra Kuretopp-sommeren 2018.  Hosta som trives i nordveggen!  Nydelige stjerneskjerm. Håper de overlever tørken i sommer og senere vinteren. Sees i 2019!  Sommergeorgine  Feilkjøpt rose – dårlig merking på rosene på hagesenteret gjorde at jeg endte med en gul rose. Men ikke så verst blomstring.  Klematis  Nydelige Astrid Lindgren-roser  Markjordbær  Klatrerose  Stemning under plommetreet  Georgine  Plantebenken min. Gromt!  Så langt, men ikke lengre, kom gresskaravlingen min i år. Dette får jeg rett og slett ikke til.  Tre rosebusker jeg kjøpte for seint, det ble ikke særlig av disse i år  Kosmos i flor  Bra avling med rips i år  Grodde godt i terrassebedet i juni  Vakker! Har glemt navnet!  Blomkarse – husk at de er finest med freshe farger. Blasse blomkarse er ikke noe stas.  Druer på gang i drivhuset  Druer, inntil min elskede åt dem i seg.  Gøy med sommergeorginer  Flittiglise sådd fra frø, trives i skygge  Rundt 40 kilo plommer fra tuntreet vårt i år. NEste år blir det nok hvile derigården – av flere grunner (kommer tilbake til dette)  Kos i drivhus  Kul pellar  Enda en kul pellar Jeg har blogget lite i det siste. Det er fordi hagen og været og ferien har krevet min fulle oppmerksomhet. Aldeles nydelig sommervær. I tre samfulle.måneder. Jeg er målløs. Og litt bekymret, det er for tørt for skogen og åkrene og mye annet. Men her er noen bilder fra hagen, der vi har unngått vanningsrestriksjoner så langt.
En ettermiddag med regn, og sneglene tyter ut fra alle gjemmer. Bra da at man har en alliert parat til å hadde i seg brunsnegler hbis de skulle få lyst på krylkeplanter. Håpet er da at leopardsneglen ikke blir sulten på plantene selv.
|
 |
||||
Nylige kommentarer