|
|||||
|
Det begynner å ta seg opp nå, i hagen. Hittil har det liksom vært de tapre tøffe små som har hatt frekkhet nok til å blomstre tross kjølige netter og uforutsigbart vær. Men nå, nå begynner de store gutta å briske seg for alvor. Rhododendronen på sørsiden av huset står i full flor nå, mens broren i vestbedet lar vente på seg. Hortensiaen er kjøpt i vår og den kan jeg ikke ta noen ære for i det hele tatt. Men pen er den. Og flere andre kommer til, mange i kledelig lilla, som man ser.
På en uke hadde ikke mindre enn tre av hagens grønne vekster (og for tiden er det ikke så mange av dem enda) gjennomgått en kraftig reduksjon i utseende og dagsform. Ikke vet jeg hvorfor perleblomsten og rhododendronen plutselig har kollapset, for frosten har ikke vært spesielt sterk denne uka, men andre forklaringer finner jeg ikke – tørke kan det vel ikke være sånn midtvinters? Når det gjelder barlinden regner jeg med det er ‘the ususal suspect’, rådyret, som har væt her og tatt for seg av barnålene, og latt prydbisken stå ribbet tilbake. Det spørs vel om det ikke sitter et rådyr et sted i nærheten med tilløp til mageknip og bondeanger på det matinntaket – barlind er vel ganske giftig, så vidt jeg vet. Jeg var på Dyhre gartneri idag, og falt (bla.) for denne skyggeelskende rhododendron-sorten med flerfargede blader: Rhododendron ponticum ‘Variegatum’. Den er plantet ved roten til en klatrehortensia som ser ut til å trives godt, så som surjordsplante betraktet bør dette være et utmerket voksested jeg har valgt for den. Jeg leste meg etterpå til at den er delvis giftig, og at bier som høster på den kan lage honning som gjør at man blir sprø. Jaja, litt sprøhet fra eller til gjør vel lite forskjell, vil jeg tro. Rhododendronbusken på sørsiden av huset har hatt en tøff vinter. Jeg fjernet mange døde blader og grener på den i ettermiddag. Den så litt pjuskete ut etter frisørtimen, men det som ble klippet bort hadde ikke blitt til noe likevel. Den får trøste seg med det. |
 |
||||
