Lyset tyder på vår! Det gir energi og på null tid er frukttrærne beskåret, berberis og andre busker likeså. Kompostbingen er lettet for vintermodnet avfall og ikke minst: pelargoniene er vekket av vinterdvalen! Fine dager selv om det snør litt innimellom. Seieren er vår!
|
|||||
|
Først setter jeg pelargoniene i vann en god stund, så røttene virkelig får fatte at det er nå det skjer. Så rister jeg av så mye av den gamle jorda som jeg kan uten å ødelegge røttene. Så ompotter jeg plantene i ny blomsterjord, klipper dem hardt ned og setter dem i solvinduet. Deretter er det bare å sette seg ned og vente på at livet skal tyte fram. Heldige hage-Trine! Denne ampelplanten er for mange en gammel kjenning, som jeg har forstått går under navnet ‘Vandrende jøde’. Jeg har imidlertid aldri hatt den før.
Foto: Francisco Ramos Ikke alt man gjør i en hage i løpet av en sesong er like vellykket. Til venstre ser man en stuehortensia som ble plantet ut i fjor etter å ha blomstret av inne. Jeg har flere slike rundt omkring i hagen. Felles for alle er at de kommer år etter år med masse bladverk, men jeg har til gode å se en blomst på noen av dem. Bortkastet arbeid, mao. På bilde nr 2 fra venstre ser man agurkplanten som, etter å ha gitt den svimlende avling av to – riktignok store, men alt for få – sylteagurker, idag ble tatt i luggen og pælmet ut av drivhuset. Bladene var begynt å visne, og det var åpenbart for selv den mest optimistiske hobbygartner at ingen flere av de bittesmå og piggete agurkknoppene ville ha nubbsjanse til å bli modne på denne siden av jul. Neste år må jeg starte tidligere med agurk hvis det skal være noen vits. De to bildene til høyre viser orkideene som har hengt ute i plommetreet siden tidlig på sommeren. De er nå innvilget midlertidig opphold i drivhuset i påvente av at de drypper fra seg og tørker i røtter og bark så de kan komme inn i hus igjen. Jeg har mine tvil om de vil overleve alt dette. For meg ser det ut til at det har vært for fuktig i sommer (også for dem), slik at det har kommet mose i barken som er i pottene. Det kan umulig finslige orkideer ha sans for i lengden. Ikke røffe gartnere en gang liker at det gror mose på tærne. Denne orkideen ble hengt ut i plommetreet på forsommeren iår, med røttene i friluft. Den skjøt umiddelbart knopp og har siden blomstret entusiastisk der oppe mellom plommene. Det er som man ser fortsatt futt i den, selv om det er på hell. |
 |
||||
