Meningen var egentlig å spise denne hvitløken som jeg dyrket fram fra en løk jeg opprinnelig fikk fra Hagen på Knatten (hurra for deg i dag, Anne-Lise!). Men så oppdaget jeg at den hadde begynt å spire der den lå. Så da puttet jeg den i jorda i stedet. Mye lurere, det syns både hvitløken og jeg.
|
|||||
|
For to somre siden plantet jeg fedd fra en sibirsk hvitløk jeg fikk av Anne-Lise. Så ble jeg så revet med av alt mulig i hagen at jeg glemte å høste dem i fjor. Iår kom jeg på det igjen, og her har de som vi ser blitt mangfoldige. Gleder meg til å smake dem, hvis jeg har hjerte til det. En skal forresten ofres til jordguden, dvs plantes for ny høsting neste sommer. Ah, gartnergledene er mange!
Jeg har allerede en ukes tid gått og lurt på om ikke det snart var på tide å høste den sibirske hvitløken jeg fikk av Anne-Lise i høst. Tanken slo meg vel omtrent samtidig som jeg energisk og totalt misforstått rev opp alle narcissløkene etterhvert som blomstene visnet på dem. Først etterpå spurte jeg mamma om det var en god ting jeg hadde gjort, og forsto på hennes milde og tålmodige svar at det var det ikke. Det var tulipanene som skulle opp, ikke narcissene. Gode råd er altså dyrest når man spør i etterkant. Så derfor, jeg har like godt spurt Anne-Lise før jeg gikk hen og jekket opp alle hvitløkene. Det var bra jeg gjorde. De skal ikke opp før i august, viser det seg. Her er Anne-Lises fullstendige svar, som jeg videreformidler til alle som også lurer på om de kan spise hjemmeavlet hvitløk på førstkommende himmelsprett: Hvitløken skal høstes i slutten av august ca, bare la den stå og vokse, den klarer seg nok. Hvis det grønne begynner å legge seg ned kan du slå en knute på det, så går all næringen til løken. Men det er uansett ikke aktuelt før i slutten av juli. Når du høster den skal den flettes og henges til tørk på en vegg el. , det kan du få tips om når det nærmer seg. Du kan bruke av det grønne i mellomtiden hvis du vil, smaker mildt av hvitløk.
Her, ved røttene til de to rosene som akkurat nå hhv spirer og blomstrer, plantet jeg i morgensol og med intenst fulgekvitter og bare 7 graders varme, 15 hvitløksfedd. I tett konkurranse med Viktor, som elsker kugjødselkompost, fikk de med seg en dæsj næring hver til å fø seg på under vinterdvalen.
«Der er min ekstra gode sibirske hvitløk … Jeg er selvforsynt med hvitløk hele året fra den, har hatt den i sikkert 20 år. Du gjør som følger: del den i fedd, sett ned ett og ett med ca 5 cm mellomrom, dybde litt mer enn det dobbelte av feddets størrelse. Jeg blander alltid litt kugjødselkompost i hullet. Den skal settes fra nå og utover. Så spirer og kommer den tidlig neste sommer. Den høstes når gresset begynner å visne ned (for et par uker siden her). Da tar jeg den opp, lar den tørke litt i sola på en nettingrist. Så fletter jeg den og henger den til tørk på veggen til frostfare er aktuelt. Putter så mye jeg vil i jorda til ny omgang. Hvis du ikke har kjøkkenhage er det bare å putte den ned mellom stauder, eller ved roser, den holder lusa unna.» Gjett om rosene må venne seg til hvitløklukt heretter!!! |
 |
||||
