Antall besøkende

2585298

Noen hageprosjekter fra i sommer

Mens høstregnet høljer ned kan man jo alltids mimre litt over sommeren som har gått, de hageprosjekter man rakk og ikke rakk, det som funka og de som gikk til h…

Noe jeg rakk: å fjerne det mislykkede steinbedet jeg anla på vestsiden av huset for et par år siden. En stadig perfekt storm bestående av sultne rådyr, tørke og ugress tok knekken på det, og jeg har lenge gått og tenkt at det måtte vekk. Sånn ser det ut da jeg endelig fikk tatt meg på tak og jekket bort hele konstruksjonen. Nå et det som man ser bare gråberget tilbake.

 Så kommer vi til snittblomstbedet: god idé og helt mislykket i flere år. Lurvete og trist og veldig lite snittblomster når alt kom til alt. Idag har jeg kjøpt flere pallekarmer og satt oppå. Det ser absolutt ikke ut som noen forbedring nå, men til våren skal jeg plante seriøst oppi der, både grønnsaker og gode planter. Det skal bli bra, det har jeg lovet meg selv!

Neste problembarn ut er parkeringsplassen. Den er ikke bra. Med triste, uttørkede potentilla i skrinn singel er dette noe vi må gjøre noe skikkelig med en gang. En gang…

Nå har jeg ihvertfall tettet noen av hullene i potentillaraden med stormarikåpe. Den tåler alt unntatt gjødsel. Pr nå ser det spakt ut, enig med deg, men på sikt! Oj, hvad dette blir vackert!

Orker du mer småtteri nå? Jeg må nemlig bare til slutt nevne de fem nye pionene jeg kjøpte på salg idag og plantet i sørskråningen. Det dreier seg om tre eksemplarer av duftpiontypen ‘Sarah Bernhard’ og to av silkepion ‘Karl Rosenfield’. gjen ser det bagatellmessig ut, jeg innser det jeg også, men dette har jeg tro på!!

Tre hageprosjekter under revisjon: snittblomstbedet, plommetrebedet og mitt japanske eks-vannspeil

Mens regngudene vanner (hurra, hurra, hurraaaaa!!!!!) sitter jeg  kistefornøyd innendørs og hageplanlegger. Det er myyyyye man kunne tenke seg å gjøre i hagen, det er  noe av det flotte med hager, de blir aldri ferdige. Men særlig tre eksisterende elementer volder meg mye  tankekraft når det er noe  særlig hagehyggelig jeg vil bruke energien på.

  1. Snittblomstbedet. Det er IKKE pent. Ikke i år heller. Det er skrint, ustrukturert, lavt med enda lavere jordstand (heter det det?) og verst av alt: det er ikke fylt med snittblomster. So, what’s the point? Her må jeg gjøre noe. Tenker på å bygge  på ihverfall et par rader til med pallekassekarm i høyden, og så kanskje plante mer spiselige elementer oppi der. Sammen med noe pent å se på. Tenke, tenke, tenke….
  2. Plommetrebedet. Dette er et skyggebed, rimeligevis, plassert som det er på østsiden av huset, under det ekpansive tunplommetreet.  Hosta, høstormedrue, prydgress, lammeøre og mahonia som primære beboere. Problemet er kantene, som stadig  sklir ut i plenen. Jeg har forsøkt å grave en rand fylt med prydbark og plante fredløs i innerkant, som markering mot plenen. Det sklir like ufortrødent ut i plenen, og hovedinntrykket er, som man ser på bildet under, rotete. Her planlegger jeg å bygge opp kantene med store torvbrikker og samtidig benytte anledningen til å fylle opp innenfor med mer og forbedret jord. Tenke, tenke, tenke…
  3. Mitt forgangne japanske vannspeil. Formedels en litt uventet fallvinkel på en trefelling i vinter ble, som dengang bekymringsmeldt, de fleste kummene i mitt kanskje noe overambisiøse japanske vannspeil-prosjekt smadret. Nå gjenstår det som man ser kun en kum som den tapre Manneken Pis forsøker å treffe i så godt han kan tross motvind og  fordamping. Her er, mellom oss – og nå går jeg over til å hviske når jeg skriver,- planen å anlegge en hagebekk! Kult, ikke sant? Utfordringen er hagebekkanleggeren, min elskede mann, som enda ikke vet at han er tiltenkt rollen som hagebekkanlegger. Jeg tror han vil være imot prosjektet, og særlig sin tiltenkte rolle i det. Så her må det både tenkes og relasjonelt bearbeides for prosjektet kan realiseres. Men moro å planlegge, det er det!

Snittblomsbedet

Plommetrebedet

Mitt japanske eks-vannspeil, nå urinal for Manneken som pisser

Kuretoppens ‘månelandingsprosjekt’ 2017: bekk i hagen?

I flere år har jeg kavet rundt med det halvsprøe prosjektet kalt ‘mitt japanske vannspeil’ uten at det har blitt noe ordentlig schwung på det. Åtte vannfylte betongkummer i ulik størrelse plassert i en liten nedoverbakke skulle illudere vannfall og utgjorde et nødvendig ‘vannelement’ i hagen. Uansett hvordan jeg snudde og vendte på det – og det skal jeg love at jeg har gjort – stilte de fleste som så det for første gang seg helt uforstënde til prosjektet. – Hva er dette her? sa folk, høflig. Man skal ikke behøve å forklare en installasjon i ens hage, da har man bommet på realiseringen av ideen. Skal jeg være ærlig – og det skal jeg love å forsøke å være – minnet det mest om et oppdrettsanlegg for smolt. Noen fisk kom det aldri ut av kummene, men noen milliarder mygglarver vil jeg tippe har trått sine første barnesko der. Jeg var akkurat igang med å vri hodet for å finne ut hvordan jeg kunne forbedre prosjektet for sesongen 2017 da min elskede kom til å bomme bittelitt på vinkelen i en trefelling han bedrev på tomta, og dermed ble hele vannspeilet knust og planene mine med det.

Det tok imidlertid ikke lang tid før nye ideer begynte å svirre i hobbygartnerhodet. Hage stimulerer kreativitet. Vann må jeg ha i hagen, det er utvilsomt. Kummer med stillestående vann blir grumsete og skittent og går lett i knas, det vet jeg nå alt om. Men hva med rennende vann? Ikke Niagara, ikke foss eller fontene, men noe litt mer beskjedent og naturlig, som en bekk, for eksempel? Spør man Google om ‘bekk i hagen’ eller ‘garden stream’ får man opp myriader med instruksjonsvideoer av brede, biff-aktige handymen som graver opp ov-svære krater i jorda der de putter nedi hele containere og pumper og ledninger og styr.

Jeg tenkte noe litt mindre invasive. Noe a la en vanntett duk drapert i den samme nedoverbakken der kummene tidligere sto, og en vanntank i bunnen, med -joda, en pumpe – og en ledning som brakte vannet opp til toppen igjen. Og så noen steiner murt opp under duken, slik at det ble litt vegger som holdt vannet innenfor noen rammer, og så noen steiner oppå duken så det så litt mer naturlig ut, og ikkke som om jeg hadde begravd en lekesklie der, eller som om jeg hadde glemt igjen regnfrakken nedi hogget der. La meg illustrere det hele med noen bilder fra åstedet, etter knusningsskaden med furutreet, men før jeg har begynt å gjøre noe bekk-aktig der nede.

Bekkens mulige utløp (der jeg tenker at vannslangen skal starte)

Her er det planlagte elveløpet sett ovenfra, altså rett bak utspringet der slangen starter. Ser du det for deg?

Her er bekkefaret avbildet ca midt på. Det litt pussivge hvite belegget er prydmarmor som ikke lenger er så prydelig når blader og grams har lagt seg på det.

Dristig trefelling smadret mitt japanske vannspeil – men lysere ble det!

Trefelling er ikke for pyser. På Kuretoppen er vi ikke pyser. Før lunsj idag gjøv vi på en diger furu som har i alle år har laget uheldig skygge for drivhuset, og ellers ikke vært til hverken gagn eller pryd. Idet treet begynte å falle skjønte vi imidlertid at fallvinkelen kanskje var i litt dristigste laget. Mitt vidunderlige japanske vannspeil, som intetanende lå der midt i skuddhold og nøt sin Tornerosesøvn, var på ett sekund vandret over til de evige vannspeil-marker. I beskjemmet hast, og innimellom smadrede betongkummer, grov vi fram en hardt kvestet japansk lønn og en bambus. Begge plantet der sist sommer og såvidt akklimatisert – det spørs om disse to tilgir oss. Drivhuset, derimot, var strålende fornøyd med forandringen.


Pergola i forventningen lys

Hagesesongen 2017 er igang! Såvel pergola
som gartner er klare!

Med erteblomster fungerer endelig snittblomstbedet etter intensjonen

Ideen om et snittblomstbed var knakende god, syns jeg. Ifjor var første sesongen jeg testet konseptet. Til min overraskelse fungerte det ikke så bra som opprinnelig tenkt. Noe av problemet var at jeg ikke hadde hjerte til å snitte de blomstene som sto plantet der. De var så fine der de sto. Hovedproblemet var imidlertid at dårlig research på forhånd gjorde at de plantene jeg hadde i bedet ikke egnet seg til snitt. De blomstret, og så døde de. Ikke noe remontering, ikke noe fornying. Dermed ble bedet styggere og styggere, og jeg ble mer og mer oppgitt.

I år har jeg satset primært på erteblomster, blomkarse og sommergeorginer i dette bedet. I bakkant har jeg satt rosekattost og nicotinia. Fine de og, så dette funker bedre. I tillegg kommer de selvsådde ringblomstene som har frødd seg etter blomstringen i fjor.
Men når først erteblomstene kommer i blomst er det ikke ende på det, bare man sørger for å klippe blomstene før de belger seg. Da har man nydelige blomster med skjønn duft i krukker og vaser innendørs og over alt i lang tid. Selve bedet begynner nå å bli passe utflytende og kaotisk, som man ser av nederste bilde. Men man kan ikke forlange alt heller. I år vil jeg karakterisere snittblomstbedet mitt som ganske vellykket, faktisk. Når snøen kommer skal jeg sette meg ned og finne ut mer om hvilke planter som egner seg der for sesongen 2017.

img_8015

img_7967img_7968img_7969img_7970img_7971

img_7966

Pergola-triller: Rekker klokkeranken å blomstre før vintern kommer?

Jeg innser at det ikke er enhver forunt å føle åndeløs spenning knyttet til problemstillingen om klokkeranken min vil klare å favne hele pergolaen og i tillegg blomstre denne første sesongen. Selv går jeg imidlertid daglig innunder den sesong-nye pergolaen min og myser og gløtter og måler og venter.

Det står ikke på klokkerankens innsats og motivasjon. Den gir alt, ingen tvil om det. Men nettene blir stadig lengre, nattetemperaturene lavere og vektvilkårene uslere for den tapre himmelstreberen der i vestbedet. Så langt har den med olympisk sportsånd og listig strategi prioritert lengdevekst og noe bredde nederst ved roten. Men dermed har det ikke blitt noe knoppskyting enda så vidt jeg kan se. Jeg på min side har ikke tenkt å gjøre som olympiatoppen som bruker alle midler på administrasjon. Nei, jeg kjører spartansk livsstil og satser på det som teller for å vinne gull: jeg skal vanne hjelpsomt og heie voldsomt!

IMG_7786
IMG_7787

Pergolaen supplert med parasol(-ply) i påvente av at klatreplantene når toppen

Noe av vitsen med en pergola er, så vidt jeg har forstått, å skape vegetasjonsbasert solskjerming. Nå er dette med solskjerming vanligvis ikke noe påtrengende problem her i landet. Men akkurat i disse dager er vi utrolig nok velsignet med et sommervær som gjør at hobbygartneren, der hun utstyrt med nytraktet espressokaffe og siste nummer av Norsk Hagetidend har benket seg under sin nybygde pergola ligger og snuser på alle deilige dufter fra hagen, faktisk blir litt grillet. Så lenge nyplantede klatreroser eller klokkeranker tross titanske anstrengelser ikke har rukket å dekke pergolaen, må man ty til nødløsninger. Paraplyen funket ganske greit, den. Dermed var alt lagt til rette for at hobbygartneren kunne lese om de kule pergolaløsningene til proffene i hagebladet. Spørsmålet er nå om det er plass til en pergola til i hagen her på Kuretoppen, en i raffinert grå kebony?
IMG_7481
IMG_7454

Gartnerlykke 3: dagseng under pergolaen

Etter alt oppstyret omkring sommerens pergolaprosjekt syns kanskje noen det nå har blitt litt påfallende stille om det hele. Det er mulig, men grunnen er isåfall at gartneren, når hun ikke vanner planter eller plukker og sylter bær, tilbringer sin tid i lat hvile nettopp under den berømte pergolaen. En gammel gjesteseng fra IKEA tjener som dagseng innunder pergolataket, og jeg kan forsikre leseren om at det er vidunderlig å ligge der og se på klatreplantene som gror og ikke minst kjenne luktene fra hele hagen, som nå er aldeles stinn av frydefull blomsterduft.
IMG_7302

Klokkeranke har vokst 1 meter på 1 uke

Mens klatrerosene driver og roter seg møysommelig og selvbevisst ved foten av pergolaen, og hobbygartneren bare slanger seg i IKEA-senga innunder pergolataket, har klokkeranken satt inn en rå spurt i oppadstigende retning langs pergolasiden. Imponerende vekst, dette blir fine saker. Som man ser, har den også en avansert klamre-teknikk som gjør st den ikke lar seg vifte bort av litt vind på veien.

image

image