Lyset tyder på vår! Det gir energi og på null tid er frukttrærne beskåret, berberis og andre busker likeså. Kompostbingen er lettet for vintermodnet avfall og ikke minst: pelargoniene er vekket av vinterdvalen! Fine dager selv om det snør litt innimellom. Seieren er vår!
|
|||||
|
4 timer gurglende i vann, deretter plantet i potter med ny jord. Lykkelige årgangspelargonien. Ny sesong i vente! Det ser passelig trist ut inne på overvintringsboden på ettervinteren. Pelargonier og pasjonsblomst og bougainvillea som ikke har sett vanndråpen siden i november ser mer døde enn levende ut, og det holder hardt å være tøff hobbygartner som må vente til tiden er inne. I helga var den det, tiden. Inne, altså. Så da var det opp i vannbøtte med hele bunten, og man kunne høre de bælmet og drakk. Så fikk de nye potter og ny jord før de ble plassert i vinduskarmen for p få det andre etter vann som de må ha for å leve: dagslys ! Spennende å se hvordan livet spruter ut av tørre grener når våren setter inn. En helt ordinær hengepelargonia er dette, men bestukket med rikelige porsjoner blomstergjødning og stæsjet opp med lavt, varmt kveldssollys blir den nydelig! Ikke alle setter pris på utelivet. Mine Dronning Ingrid-pelargonier har etter vinterdvalen nytt livet i sørvinduet inne i stua, og ingen av dem har egentlig så mye som antydet noen lengsel etter endring. Det har imidlertid jeg, for de tok etterhvert kolossalt med plass og lys der de sto og trivdes og breiet seg og grodde som bare juling. Så igår, da nattetemperaturene i følge Yr.no heretter kommer til å holde seg stabilt over 10 grader, da var det ut med seg for de royale men vakre og konservative. Så kom altså bøtteregnet, og det ble litt i drøyeste laget for dem. Det kan jeg forstå. Men det før da være grenser for dramatisk uttrykk, syns jeg. Løft ditt hode, du raske pellar!
Årgangspelargonier Dronning Ingrid. Best there is! Bildene til venstre og til høyre er tatt med en ukes mellomrom. Det vokser og gror inne, i overlegen forakt for kuldegradene på utsiden. Det har sett litt hjerteskjærende ut inne i plante-overvintringsboden en stund allerede. Der står mine flotte årgangspelargonier, knusktørre og med døde blader og blomster fra i høst, men med masse lysegrønne og forhåpningsfulle skudd som bare sniffer mot vår og sommer. Det holder hardt å ikke småfylle på med vann og gjødsel for en hobbygartner som selv har sansen for godt med for og næring i livet. Så da det ryktes at andre plantekyndige i nær krets hadde forbarmet seg over pelargoniene sine og satt dem til vekking ved vannposten, bestemte jeg meg for å gjøre det samme med mine her på Kuretoppen. Som alle tidligere år setter jeg hver av dem i en diger bøtte med vann og lar dem stå der et døgn. Så rister jeg av den gamle jorda rundt rotklumpen, setter dem over i potter med ny, næringsrik blomsterjord, og stiller dem i lyset i vinduet mot sør. Det er like rørende hver gang; det er som de ljomer av fryd. Man skal være en passe sur hobbygartner om man ikke lar seg smitte av denne livslysten! Årgangsgeorginene mine er gravd opp og satt til vinterhvile på boden sammen med de tre fantastiske pelargonieplantene av type ‘Dronning Ingrid’. De gjenværende blomsterhodene gjør en siste lille innsats som pryd på stuebordet. Takk for seg!
Fire flotte årgangspelargonier, tre Dronning Ingrid og en knallrød som jeg ikke husker navnet på, står på stua og titter ut på været. Kaldt og hustrig og masse vind er det der ute. Altså blir det ikke noen terrassetur i dag heller. Foto: Francisco Ramos |
 |
||||
