|
|||||
|
En halvtime etter at fasanen med frue hadde vært der og spist seg fete på solsikkefrø, snek naboens brannete sofatiger seg bort til samme sted og hadde derigjennom hell med å framstå som vill og farlig jeger. Kamuflasjefarget er han definitivt ikke. Etter en liten slurk av fuglebadet trakk han seg tilbake til mors kjøttkaker. Det var mange spor i snøen i hagen i morges. Her har jeg knipset ett nede ved mitt vintersovende japanske vannspeil. Dette er så vidt jeg kan skjønne et musespor, og som man ser tyder det på at rodenten på sin vei gjennom hageinstallasjonen min har sett sitt snitt til å ta en power-nap innunder en veltet krukke. Fordyper man seg imidlertid litt mer omkring narrativen her, så er det, sett i sammenheng med forrige bloggpost , kanskje ikke helt borti natta å forestille seg følgende alternative handlingsforløp: Scene: tidlig morgen, under foringsautomaten for meiser. Skogmusa Roger sitter i meditativ ro og spiser solsikkefrø som har havnet på bakken av skjødesløse kjøttmeiser med upolerte bordmanerer. Inn fra høyre: Katten Benny på jakt-trening. Umiddelbart, brått ut til venstre og i ly av nærmeste blomsterkrukke: exit Roger. Kuretoppen Reality-TV med happy ending.
Uten flik av nølen eller tvil har naboens katt Benny på morgenkvisten vandret sin faste rute gjennom hagen og ned til foringsautomaten for meiser. Maten hjemme er det ikke noe å si på. Men det er noe med å holde jaktinstinktet ved like, det forstår vi godt. If you don’t use it, you loose it. Foto: Francisco Ramos Nabokatten ‘Pus’ har sansen for foringsutomaten vår. Eller, rettere sagt, han har sansen for miljøet og enda mer presist faunaen omkring foringsautomaten. Vi har selv sett at det er musehull overalt der maten drysser, og i tillegg kommer all verdens pippiper og ekorn dit for å hamstre på fast basis. Pus har følgelig lagt inn en fast rekognoseringsrute til foringsautomaten vår som han tar flere gangen hver dag, ofte i krypende jegerstilling, om ikke annet enn for å se tøff ut. Nå motarbeides han både i dette med et barskt image og ryktet som skarpladd jeger i og med utviklingen av en betydelig vom som er basert på tørrfor og en bedagelig livsanskuelse. Farlig blir Pus dermed neppe for noen, men jeg må likevel innrømme at jeg skvatt litt da jeg oppdaget disse stirrende øynene idet jeg var på vei til drivhuset for å sette på frostvakten (det er meldt fare for null grader på morgenkvisten i morgen). Vi utvekslet et avmålt men høflig nikk til hverandre og fortsatte med vårt. |
 |
||||
