Fargerikt og selvhøydtidelig besøk ved foringsplassen til morgenen i dag.
Foto: Francisco Ramos
|
|||||
|
Vi forer fuglene fortsatt, selv om butikkene er i ferd med å gå tomme for solsikkefrø og slikt som flaksende fjørfe liker som sikringskost i oppstarten av hekketida. Dermed trekkes også større pippipper og gakkgakker og tilstøtende karakterer til Kuretoppens foringsautomat. Spennende for oss også, dette. Her i morges fikk vi besøk av en fasan, som vanligvis bare høres skrapende inne i skogen. Sjeldent besøk av en dompap på Kuretoppen idag. I tillegg kan vi notere oss for observasjoner av følgende pippipper i omgivelsene samme dato: Det har vært stille på fuglefronten i vinter, men det tar seg opp.
Foto: Francisco Ramos
Pus var ikke å se. Trolig lå han i jakthytta, kalibrerte siktet og la de aller skumleste planer… Siste: nå er det TO han-fasaner som frekventerer solsikkefrø-dispenseren i hagen. De er under konstant oppsikt – og det oser fasanmiddag i øynene på både folk, hunder og katter. Beklageligvis , selv med fordoblet fasan-IQ er det fortsatt… ikke direkte smarte trekk de foretar seg for å skjule sin eksistens for den øvrige faunaen her oppe. Særlig bekymringsfull er flukt-strategien: hører de lyder tar de beina fatt i stedet for å fly. Når så digre fugler legger hodet framover og storm-vagger avgårde over gressplenen er de like diskret som dinosaur-flokk. Naboens hankatt ‘Pus’ er blitt så inspirert av utvidelsen av artsmangfoldet at han fra å slenge innom av og til for å forstyrre uoppnåelige kjøttmeis har laget seg en permanent jakthytte i buskaset like ved der solsikkefrøene ligger. Med den kulemagen Pus har opparbeidet seg satser han alt på overraskelsesmomentet og kort tilsprang. Paco synes likevel å ha stor tro på Pus’s utsikter som fasanjeger. Han jobber på en sinnrik plan som innebærer å sette halsbånd på Pus og la ham gjøre ‘the dirty work’, og så etterpå mer eller mindre selv bare ‘hale inn’ julemiddagen. Bilder og fortsettelse følger så snart det skjer noe. Formiddagens intermesso mellom vår nyankomne fasan og naboen hankatt ‘Pus’ fikk et etterspill i ettermiddag: Mens jeg sto og vasket opp, oppdaget jeg gjennom kjøkkenvinduet fasanen som igjen sto og spiste av solsikkefrøene under foringsautomaten. Fem meter lengre borte kommer så Pus smygende som en ekte løve på storviltjakt. Ulidelig sakte nærmer han seg fasanen, som på sin side virker helt intetanende naiv – og atskillig sulten. Fasanen går litt fram og tilbake, napper i bakken og ser seg rolig omkring, mens kjøttmeis og spettmeis farer til og fra i foringsautomaten over hodet på fasanen, søler ivei og bidrar til at det digre fjærkreet på bakken får flere nye solsikkefrø å gulpe i seg. Pus kan etterhvert øynes som en mørk skygge bare en halvmeter unna der fasanen står. Så, idet fasanen snur ryggen til for å spise litt lenger oppe i bakken, foretar Pus et gigantisk Tarzan-sprang, og så blir begge borte. Jeg skvetter så jeg mister oppvaskbørsten og dunker panna i vinduet, men klarer ikke se hvor det ble av hverken den bevingede eller den firbente. En inspeksjonsrunde i området med en søvndrukken og uengasjert Viktor i hælene avslørte ikke noen løsfjær noe sted. Håper fasanen klarte seg. Og at han kommer tilbake. Pus får lære seg å leve på Rimi-mat han som hans naboViktor. Vi har hørt dem i skogen og sett dem på et jorde langt unna. Idag satt plutselig ett eksemplar av arten i en tretopp og kjeftet på naboens katt, som satt i jaktpositur under foringsautomaten med solsikkefrø. Typisk tilfelle av interessekonflikt dem imellom. Det endte med at Pus gikk.
|
 |
||||
