Antall besøkende

2585228

Fuglen(e) har fløyet

I mange uker har blåmeisparet stresset inn og ut med mat av den bittelille, dårlige, tullete jålefuglekassen vi kjøpte på Jula før vi visste hva som kreves av en god fuglekasse. Vi tenkte st kommer det kuldegrader her, så går det åt skogen med årets blåmeisavling her i gården. Og vi tenkte at dette blir bare kav når de oppdager at de har valgt seg nettopp den kassen som sto midt i hobbygartnerens mest trafikkerte sti og i den hustrige nordveggen.

Men blåmeisen er en kul type. Uforstyrret av miljøbetingelser langt under pari har de altså også i år klart å fore fram ungene til flyvedyktige og gangs blåmeisbarn. Her ser man hvilket utrolig fjærmykt leie de har beredt for yndlingene sine. Nå skal vi oppgradere kassen til luksusstandard og håper på godt naboskap også neste sesong.

Avansert entreprenørarbeid av spettmeis

Vår lokale spettmeis har foretatt denne utvendige isoleringen av glippen mellom vegg og tak på fuglekassen. Prisverdig innsats og imponerende resultat. Eneste feil med dette er at fuglekassa tilhører blåmeien som følge av alminnelig sedvanerett. Det ligger an til drama når blåmeisparet oppdager dette!
IMG_5646

Blåmeisen på plass i fuglekassa

blameis1 blameis2Foto: Francisco Ramos

Blåmeisunge poserer for fotografen før den forlater fuglekassen

Foto: Francisco Ramos
untitled-1-5

Drama i meisekassene

I forrige uke oppdaget vi at flaggspetten drev og mobbet en kjøttmeiskasse. Paco tok en titt inn og så det var 7 forkomne unger der inne, tydelig underernært og matte. Kjøttmeismoren var alene om foringen, den gikk sporadisk og selv om vi klarte å jage vekk den plagsomme flaggspetten så vi mørkt på perspektivene for hele den lille kjøttmeisfamilien. Vi fikk dessverre rett. Idag oppdaget vi plutselig at kjøttmeismoren desperat forsøkte å fore blåmeisungene i kassen ved siden av, mens hun hadde gitt opp sin egen kasse. Blåmeisene ville ikke ha noe av det, naturligvis, men hun ga seg ikke, og etterhvert klarte hun å gi mat til de høylydte og snart flyveklare blåmeisungene (se bildet). Dette skjedde til blåmeisforeldrenes åpenbare frustrasjon. Nå har vi åpnet og renset kassen hun forlot. Triste greier, for alle parter. Og jeg har en høne å plukke med flaggspetten som startet elendigheten. Jeg har sett det er mulig å sette webkamera inn i fuglekaser for å følge med i utviklingen. Tror jeg står over, jeg.
untitled-1-4

Dompap-hunn i tretoppen

Sjeldent besøk av en dompap på Kuretoppen idag. I tillegg kan vi notere oss for observasjoner av følgende pippipper i omgivelsene samme dato:
Kjøttmeis, spettmeis, blåmeis, gulspurv, grønnfink, pilfink, nøtteskrike, flaggspett, ringdue, kråke, skjære, svarttrost, Canadagjess, fasan.

Det har vært stille på fuglefronten i vinter, men det tar seg opp.
Foto: Francisco Ramos
Loquete

Oh, what a wonderfu(g)l world!

Plutselig var de der igjen, blåmeisparet vårt! På samme kasse som alltid, han satt på greina og kvitret mens hun tittet inn og sjekket forholda. Hadde tyendet Dorthe også i år gjort en bra jobb med vårrengjøringen slik at sommerresidensen var innflyttingsklar? Hun virket ganske fornøyd, frua, syns jeg, og Kuretoppen og jeg stemte i: Hjertelig velkommen skal dere være!!!
blameis

Kjøttmeisegg

Til tider har det vært dramatiske scener i fuglekassene på Kuretoppen denne våren. Kjøttmeisforeldre uteblir fra kassene og vi aner ikke hvorfor. Flaggspetten forpester livet til meiseforeldrene og oss ved å henge på kassene og åpenbart ville mobbe og til og med ete fulgeunger som er inni. Kasser som virker fulle er plutselig en dag uten aktivitet. Så oppdager vi at det vimser fluer omkring kassepåpningen, og vi skjønner at det er døde fugleunger inni. Idag åpnet Paco to kasser som har vært ivrig ruget av kjøttmeis og blåmeis, og der det plutselig stoppet helt opp. I den ene lå det tre bittesmå døde fugleunger. I den andre var det tomt bortsett fra dette åpne egget.
Jeg sier til Paco at jeg tror vi demonterer alle fuglekassene etter denne sesongen. Dette har jeg ikke nerver til!

Blåmeisen har flyttet inn

Vi hørte en underlig bankelyd fra skogkanten. Etterhvert gikk det opp for oss at lyden kom innenfra en av fuglekassene. Blåmeisen er alltid tidligst ute til å flytte inn i kassen, og den bruker den samme kassa fra år til år.

 

Den begynner alltid sesongen med å hakke kraftig rundt åpningen til kassen. Jeg innbilder meg at det har med å markere revir å gjøre. I år må det ha blitt litt forbauset over det hakkespettsikre metallbeslaget som har kommet opp siden sist. Null problem, sa blåmeisen. Det er bare for meg å hakke innenfra i stedet. Som sagt, så gjort.

Enda kaldere, enda mer matlyst

Til dette har jeg bare den tilleggskommentar at jeg kjenner meg godt igjen!