På snittet av rota fra dette felte treet ser man klart hvor i stammen sevjen begynner å stige om våren. Sørgelig det ble med det for dette treets del.
|
|||||
Jeg har tidligere vist bilde av gadd-furua til Hagen i Hemne . Yndlingsonkelen har på oppfordring kommet med følgende redegjørelse for begrepet ‘gadd-furu’: Etter dette har det gått opp for meg at også vi her på Kuretoppen har et skikkelig gadd-tre, men det er ikke ei furu. Det er et løvtre, aner ikke hva slags, men det er egentlig dødt, det bor et flaggspettpar der, og hver gang det er tordenvær tenker jeg at NÅ er det slutten på det treet for alltid. Hageinteresserte av alle slag; her er den! Det er endel jeg kan her i verden. Og så er det også ganske mye jeg ikke har peiling på. Dekorering, f.eks. Her har jeg gjort mitt beste for å få denne kvisten til å se pen ut. Resultatet er utvilsomt depressivt, og langt fra ideen jeg hadde i hodet mitt da jeg gjøv på prosjektet. Hva feiler det denne oppsatsen her, egentlig? Gode tips mottas med takk! Flere stormlignende ruskeværperioder har rammet oss denne sensommeren. Den siste ommøblerte alle hagemøblene på terrassen. Og en diger grein brakk og ble hengende etter lillefingeren på østsiden, ikke langt fra drivhuset. Det var derfor nødvendig med litt opprettende frisering i ettertid. Hånda i været den som ser frisøren! Det blåser. Kombinert med en knøttliten varmegrad ramler nesten all snø på trærne ned. I fallet står snøkladdene i fare for å bombe småfuglene som er på vei til foringsautomaten. De stakkarene går i fare hvor de går – til morgenen igår observerte vi spurvehauken lurkende i tretoppene her igjen. Så idag er det lite meiser ute. Når de kommer tilbake, vil de oppdage at grein-kartet i nærmiljøet ar forandret seg siden sist. En diger grein på furutreet på sørsida hadde brukket rett av i natt. Bra den falt før drivhuset er montert.
|