Latskapen lenge leve. Jeg har masse krydderurter i østbedet, men det viser sg at jeg ikke gidder å gå så langt som de fire metrene som kreves for å hente friske urter når jeg står og lager mat. Så derfor: en ekstra krydderurtkrukke i armlengdes avstand fra kjøkkenet. Basilikum, dill, koriander, persille og timian.
|
|||||
|
Disse to basiliskene, en vanlig og en langstilket, ble sådd i vår. Idag ble de satt over i store gode krukker. Jeg venter med å sette dem ut i drivhuset til det blir varmere. Jeg har respekt for basilisker – fjorårets sesong med en rekke nær-døden-situasjoner blant basilikumene demonstrerte at de er kjempesære. Her gjelder det å holde balansen både når det gjelder vann, lys og varme. De er heldige at de smaker så godt, eller hadde jeg jaggu ikke giddet å klø dem så til de grader på ryggen. Jeg har mislyktes totalt med spiring på følgende frø denne våren: blodbeger, erteblomst og blomkarse. På alle tre står det utenpå pakken at de er svært enkle å få til. Ofte vanner jeg for mye, det er klart. Men disse siste blomkarsefrøene ble vannet en gang, da de ble sådd, ellers lot jeg dem i fred. Fortsatt er resultatet helt bånn, som man ser på bildet. Da er mitt spørsmål: hva i huleste er det jeg gjør feil? Alternativt: hva er det som feiler frøene jeg kjøper? Alternativt 2: Hva i all verden er det alle andre får til, som ikke jeg har fattet? På bildet til høyre ser man den ene av de tre overlevende (av 24 sådde frø). I god form, denne, men de uspirede er satt ut i drivhuset for å skamme seg. Skjer det samme enda en gang med de blomkarsefrøene jeg kjøpte som plaster på såret idag er det gartneren som går i skammekroken. Det vil jeg vente med i det lengste. Jeg må også ile til og nevne at jeg har klart ihvertfall en plante bedre i år enn i fjor: basilikum. I fjor var det et mareritt med stadige kriser og nødvendige blortplasseringer for å overhodet få til noen av basiliskene jeg hadde sådd. I år går det hele som en drøm. Bevis for påstanden seees på bildet nederst i denne posten. I fjor var jeg etterhvert drittlei av hele basilikumen. Den krevde masse lys, masse vann, masse varme, masse masse masse av gudveithva og enda var det så vidt det holdt at de overlevde her på Kuretoppen. Nå er jeg pinadø igang igjen, og syns det er trivelig! Tror det er nettopp det at de er så sære, og at de lukter så godt!
Her er en sort storbladet basilikum, i tillegg til at jeg også har sådd litt av den vanlige typen. Hagen på Knatten og Kuretoppen har i løpet av våren utvekslet litt basilikum’er sånn i ny & ne. For å være ærlig, så reddet Anne-Lise basilikum’ene mine fra den visse lysmangeldød sånn rundt påsketider. Idag har Anne-Lise sendt meg et bilde av sine basilisker (venstre nedenfor). Jeg legger, for sammenligningens skyld, fram to bilder av mine (høyre nedenfor). Anne_lises og mine er like gamle, tvillinger så og si. Alle har vokst opp i drivhus etter utplanting. Øvrige kommentarer er overflødige.
Formedels plassmangelen i drivhuset ble, som tidligere meldt, noen av drivhusbeboerne kastet ut for noen dager siden. Chili’en og paprikaen syns det var helt greit. Busktomaten protesterer på det sterkeste og truer med å kaste inn håndkleet for godt. Noen er enda mer fisefine og vil ha innevarme hele døgnet. For basilikum’ene, f.eks., ser det ut til at utflytting til drivhuset ble for hard kost. Det var kaldt i natt, minimumstemperatur her på Kuretoppen målt til 3,5 grader. Men jeg hadde på varmeovn der inne som klarte å holde 7 grader i drivhuset på det kaldeste. Tiltross for det har altså alle basilikumene blitt brune i bladverket, og tilstanden virker kronisk og dødelig. Jeg er i ferd med å konkludere med at basilikum, det er ferskvare fra butikk. Så sære går det ikke an å være.
Jeg er bekymret for basilikumspirene mine. De har stått varmt og under neonlys på kjøkkenet. Der syns jeg de virket småtriste, så jeg flyttet dem ut i stuevinduet. Der har de blitt enda mer blasse. Jeg mener veksten har stoppet mer eller mindre helt opp. Hva skal jeg gjøre? Hilsen fortvilet gartnerspire.
|
 |
||||
