|
|
Ideen om et snittblomstbed var knakende god, syns jeg. Ifjor var første sesongen jeg testet konseptet. Til min overraskelse fungerte det ikke så bra som opprinnelig tenkt. Noe av problemet var at jeg ikke hadde hjerte til å snitte de blomstene som sto plantet der. De var så fine der de sto. Hovedproblemet var imidlertid at dårlig research på forhånd gjorde at de plantene jeg hadde i bedet ikke egnet seg til snitt. De blomstret, og så døde de. Ikke noe remontering, ikke noe fornying. Dermed ble bedet styggere og styggere, og jeg ble mer og mer oppgitt.
I år har jeg satset primært på erteblomster, blomkarse og sommergeorginer i dette bedet. I bakkant har jeg satt rosekattost og nicotinia. Fine de og, så dette funker bedre. I tillegg kommer de selvsådde ringblomstene som har frødd seg etter blomstringen i fjor.
Men når først erteblomstene kommer i blomst er det ikke ende på det, bare man sørger for å klippe blomstene før de belger seg. Da har man nydelige blomster med skjønn duft i krukker og vaser innendørs og over alt i lang tid. Selve bedet begynner nå å bli passe utflytende og kaotisk, som man ser av nederste bilde. Men man kan ikke forlange alt heller. I år vil jeg karakterisere snittblomstbedet mitt som ganske vellykket, faktisk. Når snøen kommer skal jeg sette meg ned og finne ut mer om hvilke planter som egner seg der for sesongen 2017.
    
Jeg vet jeg er vel ivrig etter å så de årlige blomkarse- og erteblomst-frøene, det gjentar seg hver vår. Straffen for for tidlig såing er streng: de forbistrede frøene kommer bare rett og slett ikke opp av jorda. Sånt blir dyrt og bortkastet arbeid for en hobbygartner, så jeg prøver å stagge meg. Det er veldig vanskelig, og iår har jeg tydeligvis sluppet opp for raskt- Dermed viste to poser sådde blomkarse ikke noen tegn til liv tross hyperivrig oppfølging av våryr agrar.
Da er det bare en ting å gjøre, nemlig kjøpe flere frø og så på nytt litt senere. Herved gjort idag. Og videre, herved, blomkarser, som påstås å være lettdyrket , er det ingen unnskyldning for å unnlate å gro som bare f….!
Og så kan jeg samtidig legge til at årgangsgeorginene er nennsomt vekket og nydusjet, satt i lys til litt spirehjelp før jeg kaster på dem jord og driver dem videre i drivhuset til frostfaren har lagt seg.Når nå det blir… ( litt bitter avslutning her, jeg syns våren er fin men litt treig i år, ganske kjølig og ikke helt maks, lissom…
Foto: Francisco Ramos
Jeg har i flere omganger truet årets blomklarse-og erteblomstfrø med at jeg ikke ville ha noe av råtning på rot denne sesongen. Som man ser virket advarslene. Her spirer det etter bare to dager. Utmerket. Det enkleste er pistol.
 
Hør her, erteblomst- og blomkarsefrø: nå gjelder det å spire så det ryker rundt ørene! Jeg vil ikke høre snakk om noen repetisjon av fjorårets lidelsesfulle såing av stadig nye frøposer som endte i råtnende frø og nullspiring. Nå har jeg gjort dette her etter alle kunstens regler. Gjør som Dronning Ingrid-pelargoniene, som står i vinduskarmen så frodige og fine tiltross for en semmer start ettter vinterdvalen, skyt skudd! Nå er det opp til dere, gutter!
|
Om siden Velkommen til Hagen på Kuretoppen!
Her vil du finne alle planter vi har i hagen, med bilder, latinske navn og lenker til andre sider med opplysninger om hver plante.
I kommentarene vil jeg skrive om endringer som skjer i løpet av året.
Det er mye glede og læring ved å få seg en hage. For tidligere byboere kommer det også overraskelser og mer sjokkartede opplevelser.
Det er ikke utenkelig det skjer endringer med gartneren underveis også? Sjekk i såfall under de de utenombotaniske postene i bloggen, som bla. 'Rapport fra hengekøya ', 'Gøy på landet', og 'Nei, hva?!?
Du må gjerne komme med råd og innspill til hagearbeidet mitt underveis - her i gården er foreløpig entusiasmen større enn kompetansen!
Beste hilsen Trine
(Stor takk til Karl-Kristian Waaktaar for hjelp med å sette opp bloggen)
Abonner på nettstedet via epost
|
