Antall besøkende

2585285

Første gresskar-avling på Kuretoppen imponerer ikke

Tross en god, varm sesong i drivhuset, kjærlig stelt av ivrig hobbygartner, kan Kuretoppen likevel ved reisens slutt bare notere seg for 3 små, grå og uspiselige gresskar. Det er ikke egnet til å ta bølgen over. På den annen side (bright side) er det 100 prosent bedre enn alle tidligere sesonger, der gresskarfrøene uten unntak har råtnet i jorda før de så dagens lys. Så det er håp for framtida, det må vi kunne si uten å ta munnen for full av lekker gresskarsuppe.

Gresskar i kjømda

Første hjemmeavlede gresskar vokser og gror i drivhuset på Kuretoppen. Det samme gjør hobbygartnerens frustrasjon over sommerværet, som er hverken fuggel eller fisk.

Håp om gresskaravling

Gresskar har jeg hittil ikke fått til å dyrke her på Kuretoppen. Jeg avstår fra å rippe op i gamle bommerter og brølere, den er det plenty av i forhistorien som hobbygartner, men mine syltede gresskar (nam!) har jeg så langt vært avhengig av å importere fra kyndigere hagerfolk.
Men i år begynner det å se virkelig lovende ut. Dette er en gresskarknopp som vokser inne i drivhuset, og jeg har nå satt inn omfattende vaktsystemer for å motvirke eventuelle snegleangrep. Med andre ord: jeg krysser fingrene.

Gresskarfrø i kjømda

Sparsom avling, mest til pynt: tomat, druer og blåbær

BAMA trenger ikke føle seg truet av produksjonen her på Kuretoppen verken på druefronten, blåbær eller tomat iår heller. Men dekorative er de jo.
IMG_7632

IMG_7631

IMG_7629

Namnam i vente: ampeltomater!

Jeg kjenner min begrensning: Tomater får jeg egentlig ikke til. Det vet jeg nå etter mange år med store anstrengelser og dårlig uttelling. Men en ting funker: jeg kjøper en skikkelig ampelplante med cherrytomater fra et godt gartneri i nærheten, og så gjødsler og vanner jeg bare jevnt. Der er avlingen garantert. Hvis den utrolig kravstore basilikumplanten min nå gidder å overleve min omsorgfulle pleie så blir dette, i kombinasjon med god olivenolje og litt salt, skikkelig middelhavssnadder.
IMG_6995

Siste håp om gresskar på Kuretoppen endte i en sneglemage

OK. Snegleplagen er omfattende. Det er jeg jo vant til. Så jeg farer rundt med sneglekuttere i flere varianter, og klipper resolutt og nådeløst alt virvelløst jeg ser i bedene. Det blir tross alt planter igjen av dette. Det er en kamp, hobbygartner mot mollusker, men takket være iherdig innsats fra begge sider er det alltid slik at ingen taper helt, alle vinner litt.

Dette er første året jeg har gresskar, og nå vil jeg gjerne at noen forteller meg hvordan det overhodet lar seg gjøre å dyrke fram gresskar i alminnelige hager. Gresskarplanter skal ha sol, det har mine fått. De skal ikke ha for mye fuktighet, mine har fått akkurat passe. De bør plantes i komposthaugen, det har jeg gjort. De skal ha næring og vann, det har de fått. Man må passe på så sneglene holder seg unna. DER HAR JEG BOMMET TOTALT!!!!

Men si meg da; hva gjør folk som får fram gresskar? Jeg mener, sitter de i komposhaugen på døgnbasis? Har de vaktordning og turnus? Involverer de slekt og familie, ansetter de studenter? Hva gjør de i sommerferien, avlyser de den for å passe på gresskarene sine? Dynker de komposthaugen med snegledreper? Hvor brukelig blir komposten etter det? Ethvert råd mottas med takk. Ikke det at det hjelper for inneværende sesong, som man ser gikk mitt siste håp rett i magen på enda en snegle. Men jeg vil fortsatt lære til senere år. Jeg elsker hermetisert gresskar!

IMG_6536

Seng av hønsenetting siste redningsforsøk for snegleangrepet gresskarplante

Gresskar er nytt av året her på Kuretoppen. Tidligere har jeg fått tak i store vakre gresskar fra en hageekvilibrist borti hogget her, og det har resultert i bøttevis av glass med herlige syltede gresskar som vi har momset på hele vinteren. Nå har jeg bestemt meg for å prøve selv, og fikk tak i en flott plante fra et nærliggende hagesenter. Den satte jeg rett i komposthaugen, og den takket for hjelpen og vokste som bare julig (les og lær, vitis Zilga, min late drivhusvinranke!). Så kom det en blomst, som umiddelbart ble spist av fete skogsnegler. Tre påfølgende blomster møtte samme skjebne med stadig fetere snegler, og med meg som fortvilet vitne. Erfaringsmessig er jeg best når jeg er desperat, og igår slo jeg til og la en seng av doble lag med hønsenetting under den femte og sikkert siste blomsten (det er vel tross alt grenser for hva en enkelt gresskarplante gidder å produsere til ingen nytte). Så får vi se hvilke mottrekk de sleipe matvrakene har til denne hinderløypa.

Siste: en inspeksjonsrunde nettopp avslørte ikke mindre enn 3 brunsnegler i hailignende sirkler omkring gresskarplanten (se i bakgrunnen, bilde nederst). Enn så lenge hadde de ikke rukket helt fram, så jeg klippet dem i to med liv og lyst. En svakhet i nettingsengen ble også oppdaget og rettet opp. Jeg lever fortsatt i håpet om at dette skal hjelpe, men har for sikkerhets skyld forsterket vaktholdet med å alarmere min våkne og intenst snegleaversive ektemann om situasjonen vi har i komposthaugen. Jeg lover å komme med løpende oppdateringer.
IMG_6435

IMG_6475

Jordskokk: overjordisk gave fra det underjordiske

Ifjor var første år med jordskokk-avling her på Kuretoppen. En drøss med snåle men deilige knoller ble høstet og dannet grunnlag for en deilig jordskokkmos på sensommeren. Jeg lot ca 8 knoller bli igjen i jorda, og så glemte jeg hele greia. I går oppdaget jeg plantene over skokkene, de strakk seg mot lyset og mistet dermed den kamuflasjen de til nå har hatt i trivelig og intimt samboerskap med en ladning fløyelstjæreblomster i sørskråningen. Nå er de avslørt, og erfaringen viser at de blir bare tydeligere ettersom tiden går. Etter å ha nådd omtrent 2 meter eller så, får de fine gule blomster, og så er de vel egentlig klare for å levere ny avling fra det underjordiske. Overjordisk flott, spør du meg.

IMG_6271

Seks jordskokker ga tifold avling

Fra naboene Knut og Liv fikk vi 6 små jordskokk-knoller som jeg plantet i en pallekarm i vår, og det var det. I løpet av sommeren vokste det opp 6 kjempehøye planter som etterhvert fikk gule blomster. Jeg lot meg ikke vippe av pinnen, men lot det rolig stå inntil idag. Da jekket jeg opp alle 6 med rot og ble belønnet for min manglende innsats i løpet av sesongen med bortimot 60 fine, sunne skokker. Moro! Et titalls skokker ble plantet tilbake der de kom fra, og så skal jeg sette meg og google etter er god oppskrift på jordskokkmos.
P1100418