Det kribler i beskjæringssaksa når jeg betrakter solbærbusker og blærespirea. Det samme gjelder når jeg på en av de mange vårinspeksjonsrundene i hagen passerer fagerbusk, berberis, skjærsmin og frukttrær. Men det er fortsatt frost om nettene, så jeg får ‘hold my horses’ et par uker til. Gyvelen, derimot, den ser ikke ut og det er intet å gjøre med nå. Den ligger i rusegropa for vårblomstring, så jeg må la den stå. Det skal holde hardt, for det er som å se seg selv i speilet når frisørbesøket er langt på overtid.
