Tagetes
Gresskarplante i fin vekst i kjølig drivhusmiljø
Sitrontreet satt ut i drivhuset midt under blomstring, og det går helt fint!
Nicotinia, blodbeger og klokkeranke fryder seg over våren
|
|||||
|
-Ta blader av St.Paulia og sett dem i jord og la dem rote seg, står det så enkelt på internett. – Niks, meldes det herved fra Kuretoppen.
4 timer gurglende i vann, deretter plantet i potter med ny jord. Lykkelige årgangspelargonien. Ny sesong i vente! Det ser passelig trist ut inne på overvintringsboden på ettervinteren. Pelargonier og pasjonsblomst og bougainvillea som ikke har sett vanndråpen siden i november ser mer døde enn levende ut, og det holder hardt å være tøff hobbygartner som må vente til tiden er inne. I helga var den det, tiden. Inne, altså. Så da var det opp i vannbøtte med hele bunten, og man kunne høre de bælmet og drakk. Så fikk de nye potter og ny jord før de ble plassert i vinduskarmen for p få det andre etter vann som de må ha for å leve: dagslys ! Spennende å se hvordan livet spruter ut av tørre grener når våren setter inn. Det var mildt sagt urovekkende signaler fra en trumpete Trump ved innsettelsestalen idag. Vi måtte styrte ut og kjøpe fem primulaer til trøst, og håper med det at de internasjonale skyene trekker seg tilbake. Sommerfugleffekten, ikke sant? Skjærsmin i knopp, primula i blomst og høstanemone avblomstret frøstand. Alt samtidig i hagen. Rørende. Primula er ingen royal plante i hagen. Du kjøper 6 for en tier på våren, så står de og dør inne ganske raskt, og så hiver man dem i søpla mens man lettet ser at påskeliljene tar over ansvaret for fargeprakt og vårfornemmelser.Sånn har ihvertfall jeg tenkt. Til i år. Da sådde jeg for første gang primula selv, en vulgaris-sort og en litt mer sneisen variant. Og som de grodde! Og som de blomstret! Og så utrolig nøysomme de var! Og i morges oppdaget jeg at en av vulgaristypen som har stått og blitt overkjørt av hosta og bronseblad hele sommeren, nå har sett sitt snitt til å begyne å blomstre! I fire kuldegrader, i nordbedet! Et raskt blikk på hostaen ved siden av understreker poenget med at den som ler sist ler best. Det er litt dårlig gjort, men primulaen og jeg vrir oss begge i krampelatter.
Så henførte var disse to høstlige svermerne at de totalt overså den nærgående kameralinsa. Jeg syns liksom jeg kunne høre dem dåre og skryte og blafre forlokkende med vingene. Jeg ble helt blid, jeg også, av denne våryre stemningen i høsthagen, og tuslet etterhvert nynnende videre: ‘Girls do it, bees do it – even educated flees do it, dum-di-dum-di-dum-di-di-di-di…’ |
 |
||||
