Det var jo ikke meningen av disse cosmos-plantene, som jeg sådde fra frø i vår og var så spede og små i forsommer, skulle totalt overta og dekke over alt som ellers står i terrassebedet. Blomstringen kom også sent i gang, de vokste og vokste og vokste før det endelig kom noen få blomster helt øverst i et digert buskas. Bak dem protesterer og mistrives georginer, erteplanter og klematis, klint som de er inn mot drivhusveggen i tusmørket. Tror det må være noe jeg har oversett i plantepleien av denne cosmostypen – skal de toppes og beskjæres kontinuerlig, kanskje? Neste år blir det omarrangering av rekkefølgen i dette bedet, det er sikkert.
|
|||||
|
Alt håp om å ha vakre kosmos i bedene her på Kuretoppen er imidlertid ikke ute. Et alternativ jeg seriøst vurderer for kommende år er nå å sette bort kosmosfrø til framdriving og forpleining hos mer kompetente hagefolk. Som sjefen for Astri’s hage, f.eks. Se på de flotte kosmosplantene som står og storkoser seg i stuevinduet derigården! Frøene har hun fått fra meg! Jeg fatter ikke hva jeg gjorde galt med de jeg sådde! Vel, jeg må bare bøye meg for overmakten. Neste år blir det fosterkosmos på deg, mamma! Toppkniping av kosmos anbefales ikke. Dersom denne pessimistiske kosmosplanten gjør som den truer med, nemlig å ta repern, kan det på Kuretoppen noteres for 100% dødelighet på den typen inngrep. Det kaller jeg evidensbasert. Jeg ble anbefalt å knipe toppene på mine kosmosspirer for å sikre at de ikke ble for lange og slåpne. Det medførte massedød blant kosmosspirene. Siste gjennomgang av bestanden viser at det er en – 1 – som fortsatt lever. Jeg kan bare si til de frafalne: Je regret! Dyhre gartneri hadde sesongåpning igår. Mamma og jeg var først i køen -vel, kø og kø – men noen skikkelig ihuga entusiastkunder dukket opp ettehvert. Kjempetrivelig å se igjen både stedet og de flinke folkene som jobber der! En inspeksjonsrunde i drivhusene deres viste tydelig forskjellen på profesjonell og amatørmessig planteoppdrett. Det tok meg faktisk endel tid å gjenkjenne deres kosmos som kosmos ut fra kjennskapen til min hjemmesådde variant. I sammenligning så min ut som en liten utsultet palme, mens deres mer lignet på en staut tett einer i sin beste skrud. Deres kommer fra stikling, ikke frø. Det forklarer muligens noe. Jeg spurte om råd, og de foreslo å knipe toppen av kosmosplantene så de ble tettere. Som rådet, så gjort. Toppingen hadde en sjokkartet effekt på kosmosene mine, som man ser av før-etter-montasjen nedenfor. Nå ser de mer deppa ut enn noensinne. |
 |
||||
