Etter en overdådig og påtrengende vekstmåte hos valurten, som truet med å overgå alt annet av botanikk i vestbedet, bestemte jeg meg for å fjerne den fra hagen. Den har fine blå blomster et stykke på vei, men bladverket blir etterhvert gigantisk. Så allerede i fjor høst fikk jeg nok og røsket vekk planten – ihvertfall det som var over jorda. Nå har jeg begynt å fatte det jeg har lest meg til om valurt fra tidligere: den har et omfattende og hyperiherdig rotystem som det er svært vanskelig å få has på når det først har begynt å få feste. Her ser man hvordan det spruter opp små valurt-wannabe’s over alt, til tross for at jeg er framme med hakka hele tiden. Så får vi se, da, hvem som har mest utholdenhet. Jeg holder en knapp på meg selv!
|
|||||
|
Vi måtte en tur til Mjærum før sesongen var over. Som sist ble bilen fylt til bremmen med planter. Denne gangen Denne gangen ble det følgende vekster på meg: Valurt (Symphytum officinale), Prakthumleblomst (Geum coccineum), Flekktvetann (Lamium maculatum), Brokbladet strandrør (Phaldus arondinaced) og flere mangefargede bladplanter av en sort jeg ikke husker navnet på, se neste post. |
 |
||||
