|
|
Her kommer i en og samme post en gladmelding og et dementi:
I en tidligere post her på hagebloggen fortalte jeg om hvordan jeg på forsommeren måtte klippe ned til rota og gi opp min klematis Nelly Moser etter at den akutt og uten noe forvarsel visnet og døde midt i oppklatringsfasen for sesongen.
Nå viser det seg at det å amputere den totalt var det som skulle til – nå har den til min store glede vokst seg opp igjen til full prakt. Da ser jeg også at dette ikke er a Nelly, men en annen vakker klematistype. Husker da ikke hvilken, kanskje noen med mer klematiskompetanse kan hjelpe meg? Uansett, her er’n, visnefrisk og blid!
 
I fjor døde plutselig min vakre Nelly Moser-klematis midt i sin fineste blomstring. Jeg skjønte ingenting av hva som skjedde, men sørget dypt og håpet på bedre lykke sesongen 2017. Nå Iår startet a Nelly med fin opptur og konkurrerte en stund med naboklateeren wisteria i å vise lovende takter. Så, i dag, så jeg at det gikk mot reprise på fjorårets misere: klematisen hang plutselig rett ned tross både vann og sol og lys og gjødsel.
Google ble konsultert, og diagnosen er utvetydig: Nelly har fått visnesyke. Stygt navn på utrivelig sykdom. Den har trolig med sopp eller virus å gjøre, men vil uansett før til at klematisen visner av mangel på vanntilførsel fra stilken. Her er litt mer om lidelsen. Medisin: klipp helt ned og håp på bedre lykke neste sesong. Eller bytt plante og sett den nye dypere i jorda. Jeg valgte første alternativ. Nedenfor ser man fru Moser rett før det kirurgiske inngrepet. Trist.
Alt skal nå vederfares en stakkars ihuga hobbygartner. I forfjor råtnet tomatene mine i samme øyeblikk som de var plukket. Det skjedde året før også. Null oppbevaringstid. Utløpsdato igår. Helt ubrukelige, med andre ord, og gode på smak var de heller ikke. Iår oppdaget jeg at det var kommet store brunsvarte områder på de øverste Tiarella-tomatene mine i drivhuset, omkring der blomsten hadde sittet. Et kjapt internettsøk sannnsynliggjør at det denne gang dreier seg om en tilstand med det utrivelige navnet ‘griffelråte’. Isåfall har mine omhyggelig pleiede, vannede og gjødslede tomater likevel klart å tilegne seg en mangeltilstand. Nå er det kalsium de ikke har fått eller kanskje mer sannsynlig ikke klarer å ta til seg. Makan til vanskelig vekst å få til.
Vel, de samme internettkildene påstar det skulle være mulig å avhjelpe kalsiummangelen med å tilføre 1 ss aske fra vedovnen sammen med mye vann. Alternativet er å sprute en blanding med kalksaltpeter direkte på bladene. Ettersom peisen vår typisk nok ikke er renset på en god stund har vi rikelig med aske, så da går jeg for det. Så får vi se om det bekommer de grønne kulerunde vel, eller om de finner på noe nytt de syns jeg skal skaffe dem på timen. I verste fall har de jo gode tomater på Rimi også.
OK, da klarte jeg det også. De igår besprøytede georginene viser idag en omseggripende inntørking og blad-død. Jeg ville så vel, og det endte så ille. Pokker også….
  
|
Om siden Velkommen til Hagen på Kuretoppen!
Her vil du finne alle planter vi har i hagen, med bilder, latinske navn og lenker til andre sider med opplysninger om hver plante.
I kommentarene vil jeg skrive om endringer som skjer i løpet av året.
Det er mye glede og læring ved å få seg en hage. For tidligere byboere kommer det også overraskelser og mer sjokkartede opplevelser.
Det er ikke utenkelig det skjer endringer med gartneren underveis også? Sjekk i såfall under de de utenombotaniske postene i bloggen, som bla. 'Rapport fra hengekøya ', 'Gøy på landet', og 'Nei, hva?!?
Du må gjerne komme med råd og innspill til hagearbeidet mitt underveis - her i gården er foreløpig entusiasmen større enn kompetansen!
Beste hilsen Trine
(Stor takk til Karl-Kristian Waaktaar for hjelp med å sette opp bloggen)
Abonner på nettstedet via epost
|
