Alt skal nå vederfares en stakkars ihuga hobbygartner. I forfjor råtnet tomatene mine i samme øyeblikk som de var plukket. Det skjedde året før også. Null oppbevaringstid. Utløpsdato igår. Helt ubrukelige, med andre ord, og gode på smak var de heller ikke. Iår oppdaget jeg at det var kommet store brunsvarte områder på de øverste Tiarella-tomatene mine i drivhuset, omkring der blomsten hadde sittet. Et kjapt internettsøk sannnsynliggjør at det denne gang dreier seg om en tilstand med det utrivelige navnet ‘griffelråte’. Isåfall har mine omhyggelig pleiede, vannede og gjødslede tomater likevel klart å tilegne seg en mangeltilstand. Nå er det kalsium de ikke har fått eller kanskje mer sannsynlig ikke klarer å ta til seg. Makan til vanskelig vekst å få til.
Vel, de samme internettkildene påstar det skulle være mulig å avhjelpe kalsiummangelen med å tilføre 1 ss aske fra vedovnen sammen med mye vann. Alternativet er å sprute en blanding med kalksaltpeter direkte på bladene. Ettersom peisen vår typisk nok ikke er renset på en god stund har vi rikelig med aske, så da går jeg for det. Så får vi se om det bekommer de grønne kulerunde vel, eller om de finner på noe nytt de syns jeg skal skaffe dem på timen. I verste fall har de jo gode tomater på Rimi også.