|
|||||
|
Årets mote for plommetrær er som man ser en kledelig bob-frisyre. Jøss. Sitrontre, tenkte jeg, er for proffene. Neida. Etter en sommersesong med masse blomstring i drivhuset har dette sitrontreet benyttet hele jula og vinteren inne i stuevinduet på å produsere stadig nye fine sitroner til salig glede for en overrasket og rørt hobbygartner. Mulig treet er så inderlig letta over å slippe å stå ute i det kalde været at dette er måten det viser sin takknemlighet på. Isåfall takker jeg det samme tilbake Gule og sure er de. Men stolt hobbygartner likevel! På avstand er plommetreet i full blomst vakkert og tilsynelatende i beste velgående. Men går vi nærmere ser vi at det er fullt av maur på blomstene. Det tyder vel på at det er et skikkelig lusangrep på gang her. Denne lenken forklarer hva lusa driver med, og hva mauren i neste omgang er interessert i ved å stikke hodet dypt inn i plommeblomsten: https://agder.nlr.no/media/ring/1217/Maur.pdf Noe bra tegn er det uansett ikke for treet, og det blir vel hvileår på det rent avlingsmessig. Det kan være like greit. Vi har fortsatt bøttevis med plommesyltetøy fra i fjor som ingen orker å spise opp.
Spennende med eksotisk nykomling på Kuretoppen. Innendørs foreløpig, men drivhuset er et naturlig neste oppholdssted for denne limonero. Det er noe så inderlig gjenkjennelig og forsonlig med hostaene nå om høsten. De gir seg liksom ende over: Ganske plutselig blir de knallgule, så blekgule og så flater de rett ut der de står. De holdt ut lenge, men nå får det være nok. Som sagt, dette er en gjenkjennelig reaksjon, og både plommetreet og hobbygartneren har hatt noe av det samme kapitulasjonspregete over seg denne hustrige helga. Plommetreet er avbildet aktivt bladfellende nedenfor, hobbygartneren har slik situasjonen er takket nei til å framstå med bilde offentlig men har lovet å ta seg sammen og sikte friskt fram mot neste hagesesong.
Årets plommseseong for tuntreet vårt har vært overveldende. På sitt verste var det aldeles nedkjørt (se nederste bilde), og et par store greiner brakk tvers av tross omhyggelig oppstøtting fra vår side. Nå er alle plommene plukket. Marmelade og annet plommegodt står lagret i glass over hele huset. Varmkompostdunken ‘Jostein’ driver aktiv nedbryting av nedfallsplommene. Vepsene vrimler skuffet og irriterte omkring og lurer på hvor moroa blei av. Det hele er over. Tilbake står et lettet og tilsynelatende fornyet plommetre og vifter med grener og blader, mens vi bukker takknemlig og imponert idet vi går forbi. Neste år forventer vi at treet tar en pause, det får være grenser for produksjon. Paus i vei, gode busk, det er vel fortjent!
|
 |
||||
