Det er ikke lett å være bougainvillea i Norge. Alt er helt feil,fra jordsmonnet til temperaturen, til vanningen, til lysforholdene, til årstidene i det store og hele. Bougainvillea har aldri vært av det polare slaget, og har – ihvertfall å dømme etter mitt eksemplar av arten, kjøpt i fjor – heller ingen planer om å bli det. Så skal en norsk hobbygartner ha håp om å få noe futt i sin motvillige importerte middelhavsklatrer, så må hun enten la den stå pent og varmt i stua hele året, eller være superheldig med både sommeren og plasseringen i solveggen, og sette den til hvile innendørs hele vinteren uten å stille forventninger til den av noe slag. Dette har i mitt tilfelle faktisk klaffet denne sesongen, og her har man skjønnheten i fri dressur i tidlig høstsol. Pen!
|
|||||
|
Inne i stua sto den lenge og stekte seg som et annet speilegg i vinduet, og jeg tenkte at dette må da være en plante som vil sette pris på å plantes ut i sørbedet med ryggen mot drivhusveggen og bredsiden mot vårsola når temperaturen kommer seg litt. Men, dengang niks. Etter bare en halvtime i den nye plasseringen oppdaget jeg at bougainvilleaen hang kraftig med bladene og viste alle tegn på sjokk og vantrivsel. Jeg oppfatttet den dithen at den kanskje hadde fått litt vel mye sol i fleisen sånn brått og uten solfaktor, omkrent som en brite på sydentur, og la derfor over den et mildt slør et par uker. En titt bak sløret idag viste at den ihvertfall ikke hadde avgått ved døden – enda. Men noen lykkelig bougainvillea var det definitivt ikke som sto der, og flere av bladene som vendte nærmest sola var blitt kritthvite. Nå er det forsåvidt greit for meg at ikke alle er like glade i sol og varme. Men jeg spør meg selv om hvorvidt min lokale bougainvillea noen gang har snakket med sine artsfrender lenger sør, sånn i Spania og deromkring. Da ville den nemlig oppdaget at alle andre bougainvilleaer i hele verden lever og TRIVES nettopp i en slik plassering som den på Kuretoppen klager så gudsjammerlig over. Jeg aksepterer indivduell variasjon, det er det som gir livet driv og spenst, men hvorfor havner alltid alle særingene her i hagen hos meg?
Men bougainvilleaen må jeg si har overrasket meg positivt. Den har blitt flyttet utallige ganger og har hatt det kaldt og trekkfullt uansett hvor jeg stilte den. Men den har åpenbart bestemt seg for å gi meg noen ekstra bonuspoeng for god vilje. Så den blomstrer fortsatt, tross polare vekstbetingelser. Ikke dårlig! Det er vanskelig å dy seg når man er på plantesenter og ser en særlig knæsj plante. Her har jeg bukket under for fristelsen til å kjøpe med meg en gammel kjenning fra Middelhavsområdet, klatreplanten Bougainvillea. Tenkte jeg skulle ha den i drivhuset hele sommeren og flytte den inn i planteboden om vinteren. Verdt forsøket, syns jeg, med DEN fine fargen! Humleinspektøren mumler enig.
|
 |
||||
