|
|||||
|
Skal man først svi seg skikkelig på juleknekket – og det skal man jo uavlatelig – så gjelder det å skape variasjon. I år la jeg som man ser bredsiden til, og idet det brennhete sukkerknekket dryppet ned på den åpne kokke-hånden improviserte jeg slik at sårblemmen fikk en fiffig juletrefasong. Det akkompagnerende smertebrølet lot seg dessverre ikke gjengi på fotografi. 6 timer med lav julesol er alt vi får nå midtvinters. Det er kortvarig glede, men veldig fin glød i lyset. Det er så man får lyst til å prøve seg på en juletrudelutt på saksofon. Ved gjennomlytting post festum er jeg kanskje særlig fornøyd med den optimistiske innledningen, samt siste tone. For de som fortviler midtveis kan jeg dermed trøste med at det ender bra. Klikk på lenken, god fornøyelse: Merrily
|
 |
||||
