Det er ikke særlig jordsmonn der jeg har satt rynkerosene mine. På den annen side var det noe av poenget med å sette nettopp rynkeroser nettopp der. De skal tåle det meste, det hører med til statusen som uønsket plante i strandsonen. De fleste andre vekster ville ha gått under av mangel på jord, vann og beskyttelse mot sol i østbedet vårt. Jeg har noen hvite Alba, noen cyclamenrøde Grootendorst og noen lillarøde Moje Hammarberg. Etter et par år på plassen, og tiltross for at Moje Hammarberg ikkke blomstrer enda, er det ganske tydelig at de ulike sortene rynkeroser er konklusjonen klar: Det er Moje Hammarberg som gjør seg best i bedet. Grootendorst virker til sammenligning litt pjuskete og smålåten både i blomst og bladverk. Alba har fine, tette blader, men feller de hvite blomsterbladene så snart de slår ut. Mens Moje Hammarberg trosser det litt unette navnet sitt og briljerer på alle vis – den har sprengte knopper som kommer til å flashe herlig. Bra jeg har hatt litt flaks her og plantet disse der det sees best.
