Om en ukes tid er solbærene modne. Det tror jeg den grønne stolen vil være lettet over å høre.
|
|||||
Det kribler i beskjæringssaksa når jeg betrakter solbærbusker og blærespirea. Det samme gjelder når jeg på en av de mange vårinspeksjonsrundene i hagen passerer fagerbusk, berberis, skjærsmin og frukttrær. Men det er fortsatt frost om nettene, så jeg får ‘hold my horses’ et par uker til. Gyvelen, derimot, den ser ikke ut og det er intet å gjøre med nå. Den ligger i rusegropa for vårblomstring, så jeg må la den stå. Det skal holde hardt, for det er som å se seg selv i speilet når frisørbesøket er langt på overtid. Latinsk navn: Ribes nigrum Plantet: Baksiden: ukjent, forsiden: vår-2010 Lenke: http://en.wikipedia.org/wiki/Ribes_nigrum Denne plantet jeg i vår. Hadde tre små usle bær i sommer. Ikke noe skryte av. Vi får se til neste år. Det sto tre solbærbusker i hagen da vi overtok den. De ga masse bær samme høst. I vår beskar vi dem hardt. I sommer har det kommet mange skudd som ikke har bær før til neste år. Bærene i år har vært færre, og mange har et insekt eller noe på seg som gjør at de smaker helt forferdelig hvis man får en av dem med en munnfull. Dumt, for vi elsker solbær! |