Antall besøkende

2585285

Maur i plommetreet

På avstand er plommetreet i full blomst vakkert og tilsynelatende i beste velgående. Men går vi nærmere ser vi at det er fullt av maur på blomstene. Det tyder vel på at det er et skikkelig lusangrep på gang her. Denne lenken forklarer hva lusa driver med, og hva mauren i neste omgang er interessert i ved å stikke hodet dypt inn i plommeblomsten: https://agder.nlr.no/media/ring/1217/Maur.pdf

Noe bra tegn er det uansett ikke for treet, og det blir vel hvileår på det rent avlingsmessig. Det kan være like greit. Vi har fortsatt bøttevis med plommesyltetøy fra i fjor som ingen orker å spise opp. 

Hosta legger inn årene

Det er noe så inderlig gjenkjennelig og forsonlig med hostaene nå om høsten. De gir seg liksom ende over: Ganske plutselig blir de knallgule, så blekgule og så flater de rett ut der de står. De holdt ut lenge, men nå får det være nok. Som sagt, dette er en gjenkjennelig reaksjon, og både plommetreet og hobbygartneren har hatt noe av det samme kapitulasjonspregete over seg denne hustrige helga. Plommetreet er avbildet aktivt bladfellende nedenfor, hobbygartneren har slik situasjonen er takket nei til å framstå med bilde offentlig men har lovet å ta seg sammen og sikte friskt fram mot neste hagesesong.
img_8588

img_8590

Lettet plommetre puster ut

Årets plommseseong for tuntreet vårt har vært overveldende. På sitt verste var det aldeles nedkjørt (se nederste bilde), og et par store greiner brakk tvers av tross omhyggelig oppstøtting fra vår side. Nå er alle plommene plukket. Marmelade og annet plommegodt står lagret i glass over hele huset. Varmkompostdunken ‘Jostein’ driver aktiv nedbryting av nedfallsplommene. Vepsene vrimler skuffet og irriterte omkring og lurer på hvor moroa blei av. Det hele er over. Tilbake står et lettet og tilsynelatende fornyet plommetre og vifter med grener og blader, mens vi bukker takknemlig og imponert idet vi går forbi. Neste år forventer vi at treet tar en pause, det får være grenser for produksjon. Paus i vei, gode busk, det er vel fortjent!

IMG_7781

IMG_7626

Ekte plommegodt: plomme i madeira

Det har blitt mye plommer på plommetreet vårt i år. Jeg mener: MYE plommer! Jeg holder husmorfanen høyt og har iherdig laget så mye plommemarmelade i langpanne at det kokte over i ovnen, røykla hele Kuretoppen i flere timer og karboniserte stekovnen, trolig irreversibelt. Så har jeg laget plomme i portvin, dette uten drama av noe slag og noe skikkelig godis for søtmomser som meg.

Men etter min mening er det ‘plomme i maderia’ som tar prisen. Latterlig enkelt å lage: jeg deler plommene i to og tar ut steinen (har fått skikkelig dreisen på det etterhvert, det er jo en vanvittig jobb, der gjelder det å ha lydbok på øret og sitte på et vepsefritt sted). Så stapper jeg plommene ned i syltetøyglass opp til bremmen. Så lager jeg en herlig ov-søt smete etter oppskrift fra NRK Mat:, der en hovedingrediensen er madeira, som jeg heller i glassene til det når kanten, og setter lokket på. Så skal de stå kjølig og vendes et par-tre ganger i løpet av noen dager. Hittil har jeg for å være ærlig egentlig bare smakt på selve smeten, men den var divine. Når plommene får trukket til seg dette godteriet her er jeg ikke i tvil om at det skulle gå an å spise seg skikkelig dritings på dette her!

IMG_7649
IMG_7650
IMG_7651
IMG_7652

Tid for å lete fram gode plommeoppskrifter

Nå er plommetreet så tungt av plommeklaser at jeg håper det klarer å bære vekta til de er modne. I går tok jeg en første plukkerunde for å lette litt på børa til det flotte tuntreet vårt. 3 kilo var klare til videreforedling. Jeg fant to oppskrifter som jeg fulgte; en med plommemarmelade som jeg har brukt før: Like mengder plommer og sukker kokes i langpanne på 220 grader sammen med en kanelstang, en sitron og en vaniljestang inntil det er marmeladisert og ovnen (dessverre, jeg hadde i for mye og det kokte over i år igjen) er full av karbon.

Den andre oppskriften var på plomme-og portvinssyltetøy. Der avvek jeg endel fra den opprinnelige oppskriften, så jeg får la være å referere til kilden og heller skrive hva jeg gjorde: 1 1/2 kilo plommer delt i to og uten stein ble kokt opp sammen med 2 dl mørk sirup, 200 gr summer, 2 lime delt i to, revet skall fra 1 sitron, en vaniljestang. Mot slutten helte jeg oppi 5 dl portvin og la det hele på glass. Det så litt mer ut som saus til å ha over iskrem enn egentlig syltetøy, ‘men at det er no skikklig godt kan ingen komme fra’!

IMG_7626 IMG_7627
IMG_7620

IMG_7621IMG_7625

Exit vepsebol under takpappen

Imponerende ingeniørarbeid fra de bevingedes side, dette, men kanskje like greit å få dem fjernet før plommesesongen starter her på Kuretoppen for alvor.

IMG_6706
IMG_6697

Fokus plommetre

IMG_6486 IMG_6487 IMG_6496

Plommetungt tuntre må støttes opp

I fjor kom det bare 4 plommer på tuntreet vårt. Vel, alle har krav på å hvile litt innimellom, selv Gud, så vidt jeg minnes av bibelen, men i år er det visst ikke grenser for fruktbarhet. Paco måtte ut i går kveld og støtte opp en av grenene så den ikke brekker av tyngden. Nam nam, her blir det plommemarmelade galore!
IMG_6409 IMG_6410

Rips, solbær, plommer, druer, epler, blæbær og stikkelsbær i kjømda

IMG_6305 IMG_6303  IMG_6312 IMG_6308 IMG_6304,
IMG_6484

IMG_6494

Plommetre i blomst er rene aromaterapien

I kvass konkurranse med de stedlige humlene, som også har sans for plommer i blomst, svermet jeg i helga omkring vårt elskede plommetuntre som akkurat nå blomstrer for fullt og dufter aldeles berusende. Tror aldri jeg har lagt merke til duften like klart som denne våren. For en gudegave det er å ha et sånt tre!
IMG_5709

IMG_5710

IMG_5708