Antall besøkende

2585247

Visnesyke Nelly Moser var ikke Nelly, og er ikke død!

Her kommer i en og samme post en gladmelding og et dementi:

I en tidligere post her på hagebloggen fortalte jeg om hvordan jeg på forsommeren måtte klippe ned til rota og gi opp min klematis Nelly Moser etter at den akutt  og uten noe forvarsel visnet og døde midt i oppklatringsfasen for sesongen. 

Nå viser det seg at det å amputere den totalt var det som skulle til – nå har den til min store glede vokst seg opp igjen til full prakt. Da ser jeg også at dette ikke er a Nelly, men en annen vakker klematistype. Husker da ikke hvilken, kanskje noen med mer klematiskompetanse kan hjelpe meg?  Uansett, her er’n, visnefrisk og blid!

Visnesyke på klematis ‘Nelly Moser’

I fjor døde plutselig min vakre Nelly Moser-klematis midt i sin fineste blomstring. Jeg skjønte ingenting av hva som skjedde, men sørget dypt og håpet på bedre lykke sesongen 2017. Nå Iår startet a Nelly med fin opptur og konkurrerte en stund med naboklateeren wisteria i å vise lovende takter. Så, i dag, så jeg at det gikk mot reprise på fjorårets misere: klematisen hang plutselig rett ned tross både vann og sol og lys og gjødsel.

Google ble konsultert, og diagnosen er utvetydig: Nelly har fått visnesyke. Stygt navn på utrivelig sykdom. Den har trolig med sopp eller virus å gjøre, men vil uansett før til at klematisen visner av mangel på vanntilførsel fra stilken. Her er litt mer om lidelsen. Medisin: klipp helt ned og håp på bedre lykke neste sesong. Eller bytt plante og sett den nye dypere i jorda. Jeg valgte første alternativ. Nedenfor ser man fru Moser rett før det kirurgiske inngrepet. Trist.

To lyssøkere som har klart seg, og to som foretrekker å bli i skyggen

– Plantet ikke jeg en primula her i nordbedet i vår? Jovisst, der er du jaggumeg, i fin form dypt nedi mørket under bronseblad og hosta!
– Sto det ikke en klematis her under epletreet? Jovisst, der er du jaggumeg, har klart å kjempe deg forbi overhengende eplegrener og finne fram til lyset i toppen av trekrona!

Det var de to lyssøkerne. Så kan jeg legge til at jeg i løpet av siste 30-døgn har påtruffet en liten mus langs grunnmuren og en stor stålorm i drivhuset, og i motsetning til de ovenfor nevnte plantene virket begge  disse to usedvanlig lite interessert i å bli oppdaget og forstyrret i sine lyssky aktiviteter.

IMG_6904 IMG_6905

Klematis ‘Zoins’ inspiration’ slår til

image

Klematis ‘Pink fantasy’

pink fantasy

Inspirert klematis ‘Zoin’s Inspiration’

Denne klematisen klatrer nå så intenst at jeg tror man kunne se den gro hvis man hadde litt tid til å sette seg ned. Det har man naturligvis ikke. Det plantes og ompottes og såes og prikles og lukes og vannes så ein knapt kan andas her på Kuretoppen disse fantastiske vårdagene. Men jeg rakk i hvert fall å oppfatte såpass at jeg skjønte at nå er det bare timer om å gjøre før rådyrene kom til å oppdage klematisknoppene som strutter opp over alt i hagen nå. Så innimellom alle andre gjøremål rakk jeg også å pakke inn alle mine fire klematisplanter med dekkduk. Det er en enkel investering som skal sikre at plantene når godt over rådyrsnutenivå og dermed har sjanse til å blomstre litt denne sesongen også.
P1040914

Tre klatrere på drivhusets sørvegg: klematis, heidelbergrose og blåregn

Det er meget mulig jeg kommer til å angre på at jeg lot tre så habile klatreplanter få optimale betingelser samtidig på drivhusets sørvegg. Men saken er at det er en beinhard vegg inne i drivhuset, dette, når sola står på. Det er nærmest grillfest innendørs på enkelte dager. Så litt skjerming i form av solglade klatreplanter på utsiden gjør kanskje ikke noe. Har jeg tenkt. Så her har jeg nå gitt dem skikkelig stakitt å klatre i, og dekket dem til med duk inntil de blir for høye til at selv det mest motiverte og dristige rådyr ikke klarer å komme helt i toppene på dem.
P1040782

Liten klematis med stort forventningspress

P1040828

Klematis spirer allerede

P1040001

Klematis i siste liten

P1030781