Antall besøkende

2585246

En med flaks og en uten

På første bilde ser man en som satser på hellet – og heldigvis gikk det bra.
På bildet nedenfor ser man noe vi fant på stien inni skogen her. Ekornet var ikke å se. Vi orker ikke tenke videre på hvordan ekorn og hale var blitt atskilt, men her har Nøtte Liten IKKE hatt hellet med seg.

 


Vårtegn: sola titter inn vinduet på nordveggen

Hvert år i begynnelsen av mars spør vi oss selv og hverandre: – Når var det sola kom så langt at den titter inn vinduet mot nord igjen?? Tidligste notering så langt er 10. mars. I år oppdaget vi den allerede 9.mars. Men vi tror at hvis vi hadde fulgt med Igår, så ville vi sett det allerede da. Så, for the record : i 2018 må vi følge med på sola og nordvinduet rundt den 8. mars. Deilig, deilig med vårtegn av alle slag!

 

Når en pluss en blir ett…tre

Snakker om å utfylle hverandre! Disse to trærne har nærmest gått sammen om å tilpasse seg så de blir ett helt tre.

Rambometode i nedvisnet staudebed

Sist vår hadde jeg et svare styr med å vårrydde i staudebedene mine. Høsten før hadde jeg respektfullt latt staudene få stå og visne på rot helt til snøen kom – angivelig for å la all energi synke ned i røttene, det var sannsynligvis tanken – hvis jeg hadde noen. Alternativt var det bare latskap, skulle ikke forundre meg, husker ikke helt hva som foregikk i hobbygartnerhodet dengang, men uansett. Vårsjauingen ble et sant mareritt med å skulle skilne mellom alle halvråtne blader og stilker som skulle vekk inniblant små spirer og knopper og alt som var på opptur. Arbeidet tok en evighet, og jeg var forbannet.

I irritasjonen over egen mangel på framsynthet inngikk jeg der og da en avtale med meg selv om at til høsten skulle det joggumeg renses og rakes, det var helt sikkert. Jeg er ordholden, det skal ingen nekte for. Men også litt lat når det gjelder omfattende fysiske anstrengelser, det innrømmer jeg også.

Så hvordan klipper man ned visne stauder mest effektiv med minst mulig slit? Man bruker naturligvis sin bensinsdrevne kantklipper. Jeg er blitt litt mer venner med den etterhvert som jeg har lært meg hvordan den startes, og hvordan den trådmates. Så idag vrooooooomet jeg opp det helvetes bråkebeistet av en rotormaskin, og i reneste grøsserfilm-stil meiet jeg ned hele staudebefolkningen på Kuretoppen på under ett kvarter. Rakingen etterpå tok flere timer, men nå er det mer orden i bedene enn i manns minne. Hvorvidt staudene har fått traumer og sjokk gjenstår å se, dukker de opp igjen til våren eller er all tillit brutt for alltid? Jeg er imidlertid i øyeblikket meget tilfreds med min rambovariant av høstrydding, så da så.

img_8646

Flashy soloppgang

img_8616

Hagen sett fra samme vinkel fra vår til høst

Hage, altså! Hage! April – juni – oktober. Mirakler i bøtter og spann. Heldige hobbygartner!
img_5569

img_6348
img_8585

Drivhus i soloppgang

Den som står tidlig opp blir rikelig belønnet nå for tiden. Flotte, dype farger fra morgensola lager magisk stemning på morgenquisten.
img_8132
img_8137

img_8138
img_8128

Varme sommerdager

Har hobbygartneren fordampet, tro?

IMG_7473
IMG_7570

Regnbue over Kurefjorden

image

Fugleskremsel med paradoksal effekt

På en sykkeltur i nærområdet i morges så vi noe morsomt: På et jorde satt det en diger ring av ender og gjess og andre vadefugler. Småkvakkende, småspisende og interessert som et disiplinert teaterpublikum betraktet de i miden av sirkelen et stort fugleskremsel av den moderne typen der en slags ørneformet drage er festet på en lang stang i vinden og freser omkring med aggressive bevegelser. Snakk om paradoksal effekt på en antatt fugleavstøtende installasjon!!!

Dessverre for oss alle som elsker sommeren kan jeg nevne at de samme vadefuglene i to dager nå er observert flyvende i forsøksvise V-formasjoner, tydelige prøveflyvninger før høsttrekkene sørover.

Fugleskremsel