Sjekk østsiden av hagen den 14.juni og for tre måneder siden, den 12.mars. Total makeover!
Hvis det gør ont nar knoppar brister, da har hagen min hatt en røff vår.
|
|||||
Mine nylig utkastede krukkeroser bærer alle tegn på at de syns overgangen var brå, for å si det mildt. På terrassen er det regn og plussgrader, men blåser surt og er ganske ufyselig. Jeg skjønner egentlig rosene mine godt der de står og skraper på vinduet, banner innett og åpenbart vil inn. Like på innsiden av vinduet står på den annen side mine nyvekkede pelargonier sammen med en overentusiastisk stuelønn. Alle disse nyter dagslyset, skyter knopper og pigger ivei og bare sparker i grusen og vil ut, ut, UT! Typisk, som i livet for øvrig. Alltid grønnere på den andre siden. Paco og jeg lå i hver vår hengekøye og filosoferte. Lenge var det helt stille fra nabokøya. Så rørte han litt på seg, og jeg rettet meg opp i interesse og og forventning . Hvilke tanker om livet, døden og kjærligheten hadde min elskede å formidle? Så kom det: «Det skal bli morsomt å følge med hvordan det går med Jon Arne Rise i Roma. Nå som Benites har kommet til Inter…» Menn er fra Mars, men gud, som jeg elsker denne marsboeren min! Puh! Nå er bildene av alle plantene jeg har pr idag lastet opp – og jeg slapper av i hengekøya. Nå er siden klar for publisering . Je blog – donc je suis! |