|
|||||
I koronatider må man være kreativ og finne på hageaktiviteter av alle slag. Her på Kuretoppen har Paco børstet støvet av gamle kokke-ferdigheter og trimmet seg opp til et fantastisk nivå på paellaene sine. Her deles derfor oppskriften, med pedagogiske bilder. Husk at man må ha ekte paellapanne og gassbrenner for autentisk resultat. 6 personer Framgangsmåte Varm olje i pannen Tilsett hakkede bønner, paprika, hvitløk
Tilsett paprikapulver og coloreante, salt, 2 kvister med rosmarin, 6 reker og buljongterninger Tilsett vann og la koke 1/2 time Tilsett ris og evt mer vann La koke 20-30 minutter til ferdig Falafel, nam! Deilig, fristende vegetarisk middagstips i siste utgave av hagetidsskriftet fikk meg opp av sofaen og fram med grytene. Men hva var dette??? En sammenligning av bildet i bladet med maten på fatet viste avsindig diskrepans. Et eller annet manglet åpenbart i oppskrift eller gjennomføring (sannsynligvis det siste). En redningsdåd i form av et forhåndsbad av griljermel, valnøtt og egg måtte improviseres for å forhindre at falafel-smeten fløt ut og diffunderte i oljen. Røyk og bannskap og tvil og gremmelse tiltross: Det ble godt til slutt. Regn i ovstore mengder utendørs åpner for kreativitet innendørs. Vel, kreativitet og kreativitet. Det var vel egentlig et gedigent knefall for reklamen. Freia sjokoladefabrikk fikk fullt gjennomslag for sin kampanje for å få oss til å kjøpe kvadratmetervis av schwæææe sjokoladeplater av typen melkesjokolade idag, for at vi skulle lime dem sammen til et tvers igjennom sukkersøtt hus som avveksling fra pepperkakevarianten. Anbefalingen vår etter dette er å blåse i oppskriften om å skjære hull til vinduene, det fører bare til at platene brekker og man irriterer seg grønn, ungene blir fjerne i blikket og foreldre/besteforeldre blir stående stresset og kavende over stadig nye sjokoladeplater som går i stykker. De kan limes, jada, men vi anbefaler å bare markere vinduer med melisglasur og pynte på som bare juling. Så gjelder det bare å plassere huset på et utilgjengelig sted for langfingrede godtermonser, forslagsvis bak en piggtråd, til huset kan knuses og byggematerialene innkorporeres, med god margin i forkant av nyttårsforsetter og annet sunnhetstyranni. A propos kreativitet, så mener juryen at marsipanfigurene Paco produserte mens damene pyntet julehuset tok den prisen. På bildet nederst ser man, fra venstre; en slangetemmer, jesusbarnet i pulk (!), erkeengelen Gabriel med tom bakstefjøl (!!), en havskilpadde (?) og julenissen med smokk. Det er nesten så man tenker det var synd det deretter var slutt på marsipanen. Det ble ikke noe hjemmedyrket gresskar på Kuretoppen i år heller. Først råtnet de nysådde frøene i jorda så fort de var kommet i pottene. Deretter åt sneglene opp de flotte erstatningsgresskarplantene jeg kjøpte hos en kompetent gartner i nærmiljøet. Men jeg gir meg ikke så lett. Syltede gresskar er noe av det ‘godteste’ jeg vet. Så da ble det å redde et gresskar fra halloween-hysteriet, bruke en oppskrift fra NRK der det sto at man skulle kutte innmaten i små biter, koke bitene møre i en lake av hvitvinseddik, vann, sukker, fersk ingefær og noen nellikspiker, og ha det på glass. Hvilket jeg gjorde. Så er det bare å glede seg til å spise. Hvilket jeg gjør! Uten mat og drikke duger hobbygartneren ikke. Fårikål er så innmari enkelt og så utrolig godt at det er den perfekte middagsmat midt i en travel opprydningsdag i drivhuset. En måned tidligere enn f.eks. i 2014 har jeg denne helga vasket og klargjort drivhuset for vinteren. Det er varmt, 16 grader tidlig på morgenen, men vi lar oss ikke lure. Her skal ikke snøen komme som jula på hobbygartneren ! Det har blitt mye plommer på plommetreet vårt i år. Jeg mener: MYE plommer! Jeg holder husmorfanen høyt og har iherdig laget så mye plommemarmelade i langpanne at det kokte over i ovnen, røykla hele Kuretoppen i flere timer og karboniserte stekovnen, trolig irreversibelt. Så har jeg laget plomme i portvin, dette uten drama av noe slag og noe skikkelig godis for søtmomser som meg. Men etter min mening er det ‘plomme i maderia’ som tar prisen. Latterlig enkelt å lage: jeg deler plommene i to og tar ut steinen (har fått skikkelig dreisen på det etterhvert, det er jo en vanvittig jobb, der gjelder det å ha lydbok på øret og sitte på et vepsefritt sted). Så stapper jeg plommene ned i syltetøyglass opp til bremmen. Så lager jeg en herlig ov-søt smete etter oppskrift fra NRK Mat:, der en hovedingrediensen er madeira, som jeg heller i glassene til det når kanten, og setter lokket på. Så skal de stå kjølig og vendes et par-tre ganger i løpet av noen dager. Hittil har jeg for å være ærlig egentlig bare smakt på selve smeten, men den var divine. Når plommene får trukket til seg dette godteriet her er jeg ikke i tvil om at det skulle gå an å spise seg skikkelig dritings på dette her! Nå er plommetreet så tungt av plommeklaser at jeg håper det klarer å bære vekta til de er modne. I går tok jeg en første plukkerunde for å lette litt på børa til det flotte tuntreet vårt. 3 kilo var klare til videreforedling. Jeg fant to oppskrifter som jeg fulgte; en med plommemarmelade som jeg har brukt før: Like mengder plommer og sukker kokes i langpanne på 220 grader sammen med en kanelstang, en sitron og en vaniljestang inntil det er marmeladisert og ovnen (dessverre, jeg hadde i for mye og det kokte over i år igjen) er full av karbon. Den andre oppskriften var på plomme-og portvinssyltetøy. Der avvek jeg endel fra den opprinnelige oppskriften, så jeg får la være å referere til kilden og heller skrive hva jeg gjorde: 1 1/2 kilo plommer delt i to og uten stein ble kokt opp sammen med 2 dl mørk sirup, 200 gr summer, 2 lime delt i to, revet skall fra 1 sitron, en vaniljestang. Mot slutten helte jeg oppi 5 dl portvin og la det hele på glass. Det så litt mer ut som saus til å ha over iskrem enn egentlig syltetøy, ‘men at det er no skikklig godt kan ingen komme fra’! Som en hilsen og gave fra tidligere eiere kommer deilige solbær hvert år på tre gamle men beskjæringsfornyede busker. Plukket i går kveld, laget i morges (like mengder bær og sukker, tilsatt litt certo og sitronsaft og kokt med en vaniljestang), og spist med ost og kjeks til lunsj idag. Gartnerlykke! |