Som nevnt i et tidligere blogginnlegg har jeg innsett at jeg bare er nødt til å ha en pergola i hagen her på Kuretoppen. Research viste at det ikke fins enkle, billige ferdigløsninger å få kjøpt. Ett døgn senere, med betydelig hoderysting over markedskreftenes tilkortkommenhet på dette området, har jeg nå beveget meg over i fase 2: Jeg har bestemt meg for å lage noe sjøl.
De som kjenner meg vil uvegerlig rykke urolig til ved denne nyheten. Praktisk sans, tålmodighet med den tinglige verden og handy finmotorikk er ikke blant mine sterke sider. Jeg har imidlertid allerede laget en skisse over hvordan jeg kunne tenke meg at det jeg vil betegne som en enkel, uhysterisk hagepergola kunne se ut:
Det er ikke just en arbeidstegning dette, mer en teori, eller et prinsipp, om du vil. Når dette nå skulle operasjonaliseres så jeg for meg at dette ville komme til å innebære en del skruing med drill uansett hvordan man grep dette an. Det er jeg ikke noe god på. Men kunne man derfor få tak i noe halvfabrikata, noe som var skrudd sammen litt fra før, så ville det spare meg for mye blodtrykk og bannskap.
Som første kunde på et hagesenter til morgenen i dag kjøpte jeg følgelig tre espaljer a 75 x 175 cm. Billig var det ikke; hvert av dem kostet nesten 500 kroner. Så dro jeg og kjøpte 3 liter utendørs dørmaling i en turkis fargesjattering, ‘Bubbbly blue’ tror jeg den kaltes, og freste forventningsfull hjem.
Dessverre er det ikke mulig å spraye denne malingen på espaljeret, det hadde vært en lettelse. I stedet har jeg brukt resten av dagen på møysommelig listmaling, et priklearbeid som har krevd alt jeg har av de nevnte egenskapene som jeg mangler. Likevel, bare jeg nå får kastet alle de nå ubrukelige klærne jeg hadde på under arbeidet, får vasket av meg den turkise Hitlerbarten, får ut malingsflokene av håret, får renset bort malingsflekkene fra stuegulvet og når ektemannen endelig har sluttet å le og maurtua jeg tråkket i underveis har fått gjenopprettet alminnelig orden, så syns jeg egentlig dette så langt ser veldig lovende ut!
Nå regner jeg med at du som leser dette sitter i åndeløs spenning og venter på at jeg avslører hva som er neste fase av pergola-prosjektet mitt. Det kan du godt lure på, for det gjør egentlig jeg også.
Jeg ser for meg at det må innebære innkjøp og (huff!) maling av noen impregnerte stolper, som må skrues sammen slik at de utgjør en slags sterk ryggrad som disse ærlig talt veldig tynne og ustabile espaljerene kan monteres på ‘(skruing, drill, huff huff!). Så må det inn noen støtteplanker, eller hva det heter, så det ikke bare kollapser som en feilmontert fluktstol, kanskje det fins noen fikse løsninger på Byggmakker her. Og så må jeg finne ut hvordan jeg fester det hele til bakken. Utgjort nok er det en blanding av tynt jordsmonn og norsk grunnfjell som er basis. Jeg har foreløpig god tro på prosjektet jeg har startet, men konfronteres jeg med behov for boring i fjell eller håndtering av sementblander, da strander det hele. Jeg kjenner mine begresninger. Nok om det, så langt så vel, nå går jeg malingsstinkende og tilfreds til sengs og drømmer turkise bobledrømmer.
Hei Trine!
Hvis du vil ha en enkel pergola, er det himla enkelt. Gro lagde en for 4-5 år siden. Den står som en bauta den dag i dag. Vi kjøpte stolpesko (6 stk.) for å lage tre par med overganger.
Vi dro til Ski Bygg med målene i høyden og bredden. Verdens enkleste pergola. Her vokser klokkeranker som allerede har møtt hverandre på toppen av pergolaen.
Stolpeskoene har spyd som går 60-70cm ned i bakken så det kan ikke være fjell rett under.
Vi var ikke så langt unna deg i dag. Vi kjørte gjennom Saltnes til Engelsviken. Har spist verdens beste reker. I morgen blir det det nesten verdens beste fiskesuppe. Vi spriter den opp en del.
God julinatt! Anne
Hei, Anne! Jeg husker veldig godt den fine pergolaen dere har! Men jeg har ikke en gangvei slik at det kan stå flere overganger bortover som hos dere, og det er altså også berg rett under. Så derfor dette halsbrekkende prosjektet.
Engelsviken har verdens beste fiskesuppe, oppspriting er trolig det som kan gjøre den ENDA bedre! NEste gang må dere stikke innom Hage på Kuretoppen! Hils Gro! Nyt sommern! Hilsen Trine
Wow, skal si det ikke er langt fra tanke til handling 🙂 Dette ser jo unektelig meget lovende ut så langt! Elsker den turkise fargen forresten! Jeg har også minst ti tommeltotter når det kommer til snekring, så jeg har ingen tips å komme med, men jordspyd hadde jo vært det enkleste! Gleder meg til å se fase tre!!! Heier på deg 🙂
Tusen takk, Rigmor!! No vert de verkeleg spanande !!!!
[…] Pergola-planene, fase 2: Do it yourself […]
[…] Pergola-prosjektet gir hobbygartneren grå hår (med turkise striper) « Hagen på Kuretoppen til Pergola-planene, fase 2: Do it yourself […]