
Gressplen: alltid masse tørre partier, en ring med sopp som alltid kommer når jeg ikke ønsker det, masse ruglete røtter og kongler fra omkringliggende furutrær som lager gremmelse for den flittige manuelle gressklipper.

St.Paulia: står og dør dramatisk og redningsløst i vinduskarmen hver sommer. Nå har jeg kastet dem utendørs, det er det vel også liten hjelp i.

Giftig, men tror du ikke det er noe som går og eter på denne barlinden her likevel? Tredje år på rad den ser sånn ut. Håpløst.

Lewisia: selvdyrket fra frø, og jeg trodde jeg hadde dreisen på det. Så står de der og vansmekter tross riktig plassering og mye omsorg. Hva skal en stakkars hobbygartner gjøre her? Rådyr har allerede tilbudt seg å gnafse dem i seg, men det er for gæli.
Legg igjen en kommentar