|
|
Vårens aller første insektinnslag kaller på både anerkjennelse og medynk. Noen skikkelig tøffinger, er de, forårets humler og bier og fluer, der de skjener omkring i forkavet jakt etter mat og egnede bolsteder. Så vidt jeg vet er disse tidligste av de tidlige humlene og biene alle nyvåknede dronninger som skal bli starten på årets insektsfabrikker.
På en snartur inne i drivhuset i ettermiddag oppdaget jeg en skikkelig kjempehumle sittende på et stykke strietøy. Jeg nærmet meg med kameraet på mobilen strak-armet mellom meg og dyret, respektfullt – for ikke å si litt engstelig – jeg mener, denne humlen var schwæææær! Det viste seg at jeg ikke hadde noe å frykte. Humlendamen hadde intet vondt i sinne. Snarere tvert imot så hun til å sove dypt, med ansiktet dyttet inn i tøystykket for å unngå den sterke vårsola. Beskjemmet kom jeg på at vi enda ikke hadde montert opp Kuretoppens rålekre humlehotell for sesongen. Det var jo naturligvis der denne travle dronningen hadde forventet å finne losji for en liten power-nap mot kveldslyset. Jeg skyndte meg til å beklage forglemmelsen og pisket umiddelbart min ektemann og humlehotellets trofaste vaktmester til å få mekket vertshuset på plass i furua ved terrassen, og det fortere enn svint!
Dette erteblomst-rekkverket klasket jeg sammen i akutt inspirasjon før frokost. Det er ikke just bygget for evigheten. Paco ristet oppgitt på hodet da han så fortøyningene – eller mangelen på sådanne. Men at det er en nyttig ting kan ingen komme fra!
Ja, da er Manneken Pis på plass og vannet stråler så stille og harmonisk ned i mitt japanske vannspeil. I seg selv et vakkert og vederkvegende syn, kanskje særlig for romantikere. Men for de mer realistisk orienterte som undrer seg over teknologien bak mirakelet, legger jeg ved et nærbilde som avslører hvordan vannet sirkulerer fra en pumpe nede i vannkaret, via en slange inn i sokkelen, gjennom den godeste Manneken som så gjør som forventet og pisser og ut og ned igjen i karet. Perpetuum mobile, ihvertfall så lenge strålen treffer karet og strømmen er på. Så får vi se hvilke komplikasjoner som skjuler seg i gjennomføringen av dette på sikt. Allerede har vi sett at det er fare for fordamping på varme dager, og vindkast fra siden har flere ganger gjort at strålen bommet på målet. Kombinert med at vi har også rukket å glemme å slå av mekanismen når vi dro, er tørrlegging av pumpe med påfølgende maskinskade ett realistisk scenario. Men foreløpig ingen grunn til å deppe, dette er moro og Manneken er gutten i buret!
Jeg vedder på at mange har sittet åndeløst og lurt på når jeg skulle komme med nytt om ståa i to av mine mer hysteriforme hagemontasjer; snittblomstbedet og det japanske vannspeilet. Begge prosjekter har en klar jålete profil, begge tilhører i kategorien ‘unødvendig hagetull’, og begge presser kraftig mot den nedre estetikk-grensen for en seriøs hobbyhage. Ikke desto mmindre, moro er det, og her kan den spente leser med selvsyn konstatere hvor inderlig vel begge prosjekter er i rute.
Snittblomstbedet har overlevd en trefelling i faretruende nærhet, men har klart seg godt selv om det fortsatt spytter litt kongler og klager over rusk i øyet. Her blir det valmuer og ringblomster og kornblomster og annet vakkert til blomstervasene når sommeren trår til.
Det japanske vannspeilet er et kapittel for seg, og nytt av året er at det er komplettert med en ekte statue av Manneken Pis. Han må fundamenteres bedre før vi monterer ham opp, men det er ikke lenge før man kan nyte synet av en velfungerende prostata i aksjon i smoltanlegget.
 
Du har selvfølgelig tenkt tanken: hvorfor har de enda ikke skaffet seg noen vannfontene det oppe på Kuretoppen? Helt enig! Jeg kan ile til og forsikre om at dette sørgelige misforholdet nå er rettet opp. Denne helgen er mitt japanske vannspeil kraftig oppgradert med en så å si ekte Manneken Pis.
I påvente av vannforsyning og andre danderinger ser det litt ut som om han står og forgjeves prøver å presse noen dråper ned i en renovasjonstomt, men jeg lover å fikse på alt i løpet av meget kort tid. I mellomtiden: Velkommen til Kuretoppen, unge mann!
Jeg innrømmer at jeg har stæsjet opp dette bildet noe med fotoredigering. Men to rimelige lyskastere fra Biltema var egentlig alt som trengtes for å forvandle vårt vinterforhutlede plommetuntre til en ganske fin utendørs juledekorasjon. Lys er bra i mørketid. Når man i tillegg slipper å sette livet til i tretoppene for å montere lysslynger som uansett ikke fungerer, bør man notere seg for en liten seier på hjemmefronten. Eller? Eller ser det mer ut som en scene fra en skrekkfilm? Vi er akkurat nå LITT usikre på om ideen var så god likevel…
Dette med vannelement i hagen har plaget meg endel. Et must, naturligvis, jeg forstår det, men jeg har liksom ikke fått dreisen på det her på Kuretoppen. Orker ikke å styre med pumpe og renseanlegg og klor og what-not. Tre små spredte fuglebad var liksom så lagt jeg klarte å strekke det. I morges fikk jeg imidlertid men ‘plutslig frigjørende tanke’: på et ødemarksområde på tomta, et sted der selv ugresset er i tvil om vitsen med å oppholde seg, der kunne det kanskje være mulig å legge an et lavambisiøst vannspeil av noe slag?
Jeg sjokket avgårde til Bauhas, kjøpte fem lette sement-urner i ulik størrelse samt et par poser med pyntestein, sjokket hjem igjen, la dekkeduk i bunnen, satte urnene oppå, fylte dem med vann fra hageslangen og strødde pyntesteinene omkring så langt det rakk. Enkelt og greit. Jeg er GANSKE fornøyd med resultatet, men det skurrer litt og jeg lurer på hva som kan forbedre det slik at jeg blir helt sikker på at dette var en lur ide. Det er mulig jeg skal ta det som et tegn at ektemannen da han så dette ferdig stilte følgende serie med spørsmål: 1) Hva er dette? 2) Hva skal man bruke det til? 3) Hva kostet det? Siste spørsmål var det minst konfronterende. Når jeg ser på installasjonen fra terrassen (det er derfra det er lettest å se det) slår det meg at det kan ligne litt på et lakseoppdrettsanlegg. Alle råd og tips som kan bidra til å dreie dette prosjektet mer i retning av intensjonen mottas med takk! (P.S. Jeg innser at det kan være vanskelig å se størrelsesordene på vannspeilet mitt uten at det er med noen gode referansepunkter å sammenligne det med. Men hver pybtestein er på størrelse med en liten fyrstikkeske, så kummene er rimelig store og det hele strekker seg ca 2 1/2 meter målt fra venstre mot høyre på bildet.)
Foto: Francisco Ramos
I hagekretser mumles det stadig sterkere om humledød og biefrafall. Den generelle bekymring for humlenes ve og vel har nylig tatt en litt overraskene retning, idet man har begynt å tenke på om humlene får hvilt nok under pollineringssesongen. Jeg kan egentlig skjønne det; tanken slo meg senest sist vår da to – 2- humler syntes å ha ansvar for den totale pollineringen av vårt plommetre, med en milliard blomster. De to humlenes arbeidsvilkår var ikke i optimale. Jeg så lett at oppgavens omfang var overveldende, arbeidet foregikk ustanselig i alle døgnets lyse timer, og dårlig vær med kulde, regn og mye vind bidro til å forvanske det hele kraftig. Stakkars stressede humler.
For å bringe humleoppgavene mer i tråd med arbeidsmiljølovens bestemmelser har noen begynt å foreslå at man lager pauserom for humlene, eller såkalte humlehotell, som settes opp i nærheten av de pollineringstrengende blomstene i hagen. I Astri’s hage er man som vanlig i avantgarden når det gjelder nyvinninger og kreative forsøk. Så her om dagen tok sjefene derigården initiativ til avansert humlehotellbygging, til hardt prøvede humler både på Kuretoppen og Astri’s hage. Her ser man dokumentasjon av prosessen, basert på egne tegninger og felles innsats. Det ferdige produktet sees bedre i neste post, fra Astri’s hage.
     
|
Om siden Velkommen til Hagen på Kuretoppen!
Her vil du finne alle planter vi har i hagen, med bilder, latinske navn og lenker til andre sider med opplysninger om hver plante.
I kommentarene vil jeg skrive om endringer som skjer i løpet av året.
Det er mye glede og læring ved å få seg en hage. For tidligere byboere kommer det også overraskelser og mer sjokkartede opplevelser.
Det er ikke utenkelig det skjer endringer med gartneren underveis også? Sjekk i såfall under de de utenombotaniske postene i bloggen, som bla. 'Rapport fra hengekøya ', 'Gøy på landet', og 'Nei, hva?!?
Du må gjerne komme med råd og innspill til hagearbeidet mitt underveis - her i gården er foreløpig entusiasmen større enn kompetansen!
Beste hilsen Trine
(Stor takk til Karl-Kristian Waaktaar for hjelp med å sette opp bloggen)
Abonner på nettstedet via epost
|
