Rått parti for denne lille døgnflua der den har havnet i det listige nettet til en profesjonell jeger. På den annen side – er man døgnflue så er kanskje livsløpsperspektivet uansett litt begrenset.
|
|||||
|
Denne edderkoppen ble sist observert i tilsvarende situasjon, dvs fortærende et bytteinsekt, på en vortemelk. Dengang var predatoren nesten ikke mulig å oppdage pga kamuflasjefargen, og jeg tenkte at jøssameg, stakkars flue, denne fella kunne selv den beste gått i. Samme kan ikke sies her. Makan til vakre kontrastfarger skal man vel lete lenge etter, og scenen gikk til alt overmål for seg på toppen av en svaiende allium. Hvordan en bie, så velutstyrt som vel de er med øyne i alle retninger, klarte å overse denne neongule jegeren, overgår min fatteevne. Mysteriet vil etter all sannsynlighet forbli uløst. Jeg tror aldri denne bien blir tilgjengelig for intervju. På fotojakt i morgensol ble jeg opptatt av den vakre fargen på vortemelk-planten. Nærfotoet avslørte imidlertid skikkelig stygge scener som utspant seg mellom en resignert bie og dens ubønnhørlige møte med skjebnen i form av en kamuflasjefarget og sulten edderkopp. Naiv som jeg er trodde jeg først dette var et avansert favntak (man ser så mye rart her i insektleiren, som jeg bla. viste i forrige bloggpost). Blåser man bildet opp i macro ser man derimot at bien er i ferd med å bli fortært levende av sin sitrusfargede og åtteøyde makker. Høk over høk her midt i påskeliljeidyllen: Flue fanges av edderkopp som jags av større edderkopp. Av hensyn til nervøse sjeler har jeg valgt å ikke vise bildet i forstørret format. Det er mer enn ille nok som det er.
Forrige helg oppdaget vi åmer på epletreet. Denne helga økte forekomsten av alskens kryp eksponentielt, og en haug kryp vrimler nå omkring på Kuretoppen: edderkopper (de yngler i taket på drivhuset, bla.), maur *(de på bildet hadde overvintret under en snudd krukke og hadde betydelige motforestillinger mot å bli tømt ut da jeg snudde krukka tilbake på plass i dag), snegler (de fleste er fortsatt små og hvite, men her ser man også sesongens første skogsnegl), og til og med en liten snok (død denne på bildet her, riktignok, men den har sikkert slekt og venner i nærheten). Når man tar med det forbaskede rådyret som egentlig er her hele tiden, er det vel nå snart bare flåtten av de, hva skal vi si, mer aversive eksistensene i hagen som ikke har vist seg enda. Den kommer nok!  Flue på klokke  Bie (?) på gelenderet  Humle på hvit ridderspore  Humle på søyleblomst  Flue på prestekrage  Zinnia med eddderkopp |
 |
||||
