|
|||||
Sinnrik sneglefelle laget av melkekartong med øl i ble idag plassert i georginebedet, der brunsnegler allerede har jafset i seg et par skjøre nyplantede sommergeorginer med forbasket appetitt. Skadefro ventet jeg i buskene på første sultne mollusk-offer. Forgjeves. Plutselig var det ikke en sjel å se. Til slutt måtte jeg hente en dustete liten brunsnegle i et annet bed (der var det selvfølgelig plenty) og legge den rett i matfatet. Den viste som man ser stor interesse for stoffet da den først var ledet dit. Men som felle betraktet var dette en skuffelse så langt. OK. Snegleplagen er omfattende. Det er jeg jo vant til. Så jeg farer rundt med sneglekuttere i flere varianter, og klipper resolutt og nådeløst alt virvelløst jeg ser i bedene. Det blir tross alt planter igjen av dette. Det er en kamp, hobbygartner mot mollusker, men takket være iherdig innsats fra begge sider er det alltid slik at ingen taper helt, alle vinner litt. Dette er første året jeg har gresskar, og nå vil jeg gjerne at noen forteller meg hvordan det overhodet lar seg gjøre å dyrke fram gresskar i alminnelige hager. Gresskarplanter skal ha sol, det har mine fått. De skal ikke ha for mye fuktighet, mine har fått akkurat passe. De bør plantes i komposthaugen, det har jeg gjort. De skal ha næring og vann, det har de fått. Man må passe på så sneglene holder seg unna. DER HAR JEG BOMMET TOTALT!!!! Men si meg da; hva gjør folk som får fram gresskar? Jeg mener, sitter de i komposhaugen på døgnbasis? Har de vaktordning og turnus? Involverer de slekt og familie, ansetter de studenter? Hva gjør de i sommerferien, avlyser de den for å passe på gresskarene sine? Dynker de komposthaugen med snegledreper? Hvor brukelig blir komposten etter det? Ethvert råd mottas med takk. Ikke det at det hjelper for inneværende sesong, som man ser gikk mitt siste håp rett i magen på enda en snegle. Men jeg vil fortsatt lære til senere år. Jeg elsker hermetisert gresskar! Småheslig, men velkommen i hagen er boakjølsneglen så lenge den har brunsnegler på menyen! |