|
|
– Plantet ikke jeg en primula her i nordbedet i vår? Jovisst, der er du jaggumeg, i fin form dypt nedi mørket under bronseblad og hosta!
– Sto det ikke en klematis her under epletreet? Jovisst, der er du jaggumeg, har klart å kjempe deg forbi overhengende eplegrener og finne fram til lyset i toppen av trekrona!
Det var de to lyssøkerne. Så kan jeg legge til at jeg i løpet av siste 30-døgn har påtruffet en liten mus langs grunnmuren og en stor stålorm i drivhuset, og i motsetning til de ovenfor nevnte plantene virket begge disse to usedvanlig lite interessert i å bli oppdaget og forstyrret i sine lyssky aktiviteter.
 
Dette er andre gang på to dager jeg treffer på en stålorm i hagen. Tror de må ha sommerferie på landet, de også.
I to tidligere sesonger har jeg måttet akseptere å dele drivhustilværelsen med en stålorm. Den godeste Gøril ble påtruffet idag 2 meter fra drivhusveggen, og mye tyder dermed på at det blir en repetisjon av dette småekle samboerskapet sommeren 2016 også. 
Jeg hadde det på følelsen! I flere uker har jeg gått og småtittet langs kanten inne i drivhuset, drevet av en fornemmelse om at jeg og plantene mine ikke var alene der inne. Og idag fikk jeg det bekreftet:en ny stålorm hadde tatt plass på sommerbeitet i drivhus-sørveggen. Ifjor var det den ganske schwææære stålormen Marc som et stykke ut på sommeren sjokkerte meg med sitt amfibienærvær. Det året praktiserte jeg, riktignok under sterk tvil, fredelig sameksistens, men denne gang satte jeg foten ned umiddelbart. Jeg vil ikke tilbringe en hel ny sesong smågrøssende og urolig for om jeg uforvarende skulle komme i nærkontakt av tredje grad med en stålorm som stadig vokser, kanskje pådrar seg kone og barn, og uansett mente den hadde likeverdig borett der inne. Det er jeg som betaler hele ballet, og da vil jeg pokkermeg få ha kåken i fred. Langt ut i skogen med seg, Ståle!
 
Livet har lært meg at et insektfritt drivhus ikke er et ufattelig mirakel, som man i vanvare kan komme til å tenke når man har slåss med maur og edderkopper en hel vår. Neida, er drivhuset plutselig tomt for bittesmå kryp kan du droppe alle metafysiske forklaringsmodeller og bare begynne å lete: da har du fått en krypdyrspiser som leieboer. Sesongen 2012 delte jeg således drivhustilværelsen med den sjarmerende og stillfarende padda Edward. Et trivelig bekjentskap med en beskjeden og effektiv insektbekjempende personlighet med vorter og stor mage. I fjor måtte jeg skuffet konstatere at Edward hadde funnet mer fristende lokaliteter, og det vrimlet av maur og andre knøtt overalt. I år startet det på samme vis, det kraslet og krøp or yret og kriblet. Så, i morges, slo det meg at det plutselig ikke gjorde det lenger. Forventningsfullt begynte jeg å flytte på krukker og potter: hadde Edward fått hjemlengsel? Var han vendt tilbake til meg og maurene og drivhusets lune ly?
Man kan kanskje forestille seg sjokket da jeg forsto at dengang ei, Edward var fortsatt ikke der, og verre, på yndlingsplassen hans på gulvet under plantebordet lå det isteden en bra lang stålorm og slanget seg. Etter at gåsehuden, den var på linje med den som er avbildet på sibirvalmueknoppen på en tidligere post fra i dag, hadde lagt seg besluttet jeg å ønske stålormen Marc velkommen som drivhussamboer. Jeg trenger en ryddehjelp der inne, og Marc har bevist at han gjør nytten, så da kan man ikke være for kravstor når det gjelder utseende. Jeg må riktignok jobbe litt med å kontrollere hjerteklappen og de andre nedarvede angstresponsene hver gang jeg får øye på ham, men litt krydder i hverdagen får man tåle.
 Død av elde, druknet av regn, skremt av katt eller bare generelt utåndet.
Uansett, denne stålormen kommer etter alle solemerker ikke til å frekventere Kuretoppen mer. Greit for meg!
I løpet av en enkelt hagedag har jeg hatt direkte konfrontasjon med seks av sommerhagens klart mer ekle aktører:
- stålorm (den ålet seg raskt ned og vekk mens jeg raket mellom steinene på vestsiden)
- maur (jeg gravde opp et svært sukkermaur-reir under en stein, se nedenfor. I løpet av 20 sekunder var alle borte, inkludert egg. Hvor?)
- mygg (det er til å bli hysterisk av. Var på Jernia og kjøpte antimyggarmbånd, antimyggspray og 10 myggspiraler)
- iberia-snegler (fant to på østsiden i hagen igår, og tre i frisk spurt opp hovedinngangen idag. Alle drept med stor innlevelse av meg)
- flått (fire stykker datt ned som fra himmelen ved siden av meg på gelenderet på terrassen, og stormet som en armada i alle retninger. Alle drept med enda større innlevelse av meg.)
- edderkopp i kongekrabbe-størrelse (den lever i kjelleren, var bare ute på grunnmuren til lunsj. Storebroren til tidligere omtalte Rolf).
I kveld holder jeg med pinadø innendørs.
I helga har det skjedd mye her i hagen. Skammelig nok for det meste uten vår tilstedeværelse, grunnet Trondheimstur.
Her er ‘Det beste’-versjonen av hagehendelsene:
- fredag så Paco en orm som krøp over parkeringsplassen. Den kom fra vestsiden av hagen. Jeg har presset ham intenst på ormens utseende. Paco er upresis, men mener halvdiffust at den var hel-grå. Stålorm, da, forhåpentligvis. Men uansett, den kom fra en del av hagen der jeg tidligere bramfritt og naivt har stukket hendene inn i uoversiktlig buskas. Det skal ikke gjenta seg.
- fredag ga jeg etter for umenneskelig press og omplantet klatrehortensiaen vekk fra oppadstigende løype på sørveggen. Hortensiaen er nå delt i tre og plantet på uilike steder på østsiden, kun med bergvegg som blotreplass. Vi får se om de overlever.
- fredag omplantet jeg også flere selvsådde solsikker til ulike steder i hagen. Den umiddelbare reaksjonen fra de omplantedes side var sjokk og sorg. To dagers sommervarme uten skikkelig vanning grunnet beklagelig gartnerfravær hjalp ikke på stemningen. Til uka er det meldt mye regn og mye varme. Det burde være bra forhold for planter med ømme tær.
- Alle årgangsakeleiene har sprunget ut. Flotte blomster.
- Og så har den første spiren til prydgresskar dukket opp av jorda
- I to av fuglekassene har ungene forlatt kassen. Og vi som hadde så lyst til å se det skje!
- Jeg har plantet ut flere av erteblomstspirene. Tre av dem er satt i en veggampel og avkrevd hellig løfte om ikke å bevege seg i retning veggen.
 
  
|
Om siden Velkommen til Hagen på Kuretoppen!
Her vil du finne alle planter vi har i hagen, med bilder, latinske navn og lenker til andre sider med opplysninger om hver plante.
I kommentarene vil jeg skrive om endringer som skjer i løpet av året.
Det er mye glede og læring ved å få seg en hage. For tidligere byboere kommer det også overraskelser og mer sjokkartede opplevelser.
Det er ikke utenkelig det skjer endringer med gartneren underveis også? Sjekk i såfall under de de utenombotaniske postene i bloggen, som bla. 'Rapport fra hengekøya ', 'Gøy på landet', og 'Nei, hva?!?
Du må gjerne komme med råd og innspill til hagearbeidet mitt underveis - her i gården er foreløpig entusiasmen større enn kompetansen!
Beste hilsen Trine
(Stor takk til Karl-Kristian Waaktaar for hjelp med å sette opp bloggen)
Abonner på nettstedet via epost
|
