Hagen på Kuretoppen

I helga har det skjedd mye her i hagen. Skammelig nok for det meste uten vår tilstedeværelse, grunnet Trondheimstur.

Her er ‘Det beste’-versjonen av hagehendelsene:

• fredag så Paco en orm som krøp over parkeringsplassen. Den kom fra vestsiden av hagen. Jeg har presset ham intenst på ormens utseende. Paco er upresis, men mener halvdiffust at den var hel-grå. Stålorm, da, forhåpentligvis.  Men uansett, den kom fra en del av hagen der jeg tidligere bramfritt og naivt har stukket hendene inn i uoversiktlig buskas. Det skal ikke gjenta seg.
• fredag ga jeg etter for umenneskelig press og omplantet klatrehortensiaen vekk fra oppadstigende løype på sørveggen. Hortensiaen er nå delt i tre og plantet på uilike steder på østsiden, kun med bergvegg som blotreplass. Vi får se om de overlever.
• fredag omplantet jeg også flere selvsådde  solsikker til ulike steder i hagen. Den umiddelbare reaksjonen fra de omplantedes side var sjokk og sorg. To dagers sommervarme uten skikkelig vanning grunnet beklagelig gartnerfravær hjalp ikke på stemningen. Til uka er det meldt mye regn og mye varme. Det burde være bra forhold for planter med ømme tær.
• Alle årgangsakeleiene har sprunget ut. Flotte blomster.
• Og så har den første spiren til prydgresskar dukket opp av jorda
• I to av fuglekassene har ungene forlatt kassen. Og vi som hadde så lyst til å se det skje!
• Jeg har plantet ut flere av erteblomstspirene. Tre av dem er satt i en veggampel og avkrevd hellig løfte om ikke  å bevege seg i retning veggen.