Denne marmoralunroten har jeg hatt i krukke på terrassen helt siden jeg fikk den i vår. Klok av betydelig rådyrskade har jeg holdt den på mer enn armlengdes avstand fra de firbente hagedestrudoene. Når nå vinteren ikke lenger lar seg stagge var det valget mellom å kaste planten eller forsøke å la den overvintre i et bed og sikre den over i krukke igjen så snart våren kommer. Valget var ikke vanskelig, for dette er en kjempevakker plante. Så får heller Bambi jafse litt i seg av planten mens den står og strekker røttene i vinterdvalen.
|
|||||
|
Det er ikke morsomt å være marmoralunrot når sola stikker på vestsiden og amatørgartneren i lutter vankunne har plassert en der det solstikker mest. Jeg har sett det lenge at den ikke trivdes, men satset en lang stund på at rosene skulle bli så store at de lot marmoralunroten få fungere som det den egentlig er, nemlig en strukturplante og bunndekker som liker skygge. Etter rådyrenes hittil siste knoppeangrep på rosene har jeg gitt opp håpet. Rosene er donert til Astri’s hage for å få evig beskyttelse og ro. De blir fysisk flyttet litt lenger utpå høsten. Idag grov jeg opp marmoralunroten og flyttet den under plommetreet på østsiden. Bare morgensol der, ellers sval skygge og nobelt selskap av likesinnede, nemlig klaseormedrue, lammeøre og hosta. Jeg syns allerede det ser ut som den aldri har stått noe annet sted.
|
 |
||||
