Drivhustomatene mine har krevd masse stell hele våren og sommeren. De har ingenting å klage på, hverken når det gjelder gartneren eller været. Til gjengjeld ender de opp med å smake ingenting. I helga høstet jeg de fleste, moset dem sammen og laget tomatsuppe av det hele. Ferdig med den saken. Neste år blir det IKKE tomater i mitt drivhus.
|
|||||
|
Pjuskete plantevekst allerede i startfasen, svake for meldugg, griffelråte, mark og what-not. Til alt overmål blir de jo ALDRI modne, selv der de står i et varmt drivhus, i sørvegg, med nok vann hele tiden og i den beste sommeren i manns mine. Nei, nå kanster jeg inn håndkleet. Ikke mer drivhustomat på Kuretoppen. En ampel med cherrytomat, og kanskje en busktomat i et varmt hjørne utendørs, det er det jeg strekker meg til heretter. Det får være måte på særhet. Så skjedde det altså iår igjen: jeg har fått griffelråte på flere av drivhustomatene mine. Det tiltross for at jeg har stelt dem som dronninger og til og med hatt en spiseskje aske i vannet. Neste år tror jeg jaggu jeg prøver meg på å dyrke noe annet der inne – drivhustomater krever masse stell over lang tid, er kjempeutsatt for alskens sykdommer og blir til alt overmål ikke særlig bedre enn de jeg får til en billig penge i butikken på hjørnet. Takket være initiativ fra hhv Anne-Lise og Fredrik blir det tomater og agurk i drivhust i sommer. I forfjor ble det for mye tomater på meg, og de var heller ikke gode. Iår har Anne-Lise gitt meg tre sorter tomat som hun har sådd hjemme og gitt meg som planter: Tiarella, Gardener’s Delight og Chocolate Cherry. Og så har Fredrik flyttet inn drivhusagurken han fikk av meg som frø til bursdagen sin. Godt man har venner som tenker fornuftig – det hadde ikke blitt noe skikkelig drivhus uten litt grønnsaker å knaske på til sommeren.
Mamma var innom drivhusjungelen igår og lurte på om det ikke skal være en viss kontroll på mendgen bladverk på slike planter. Jeg antar hun har et poeng, bla for å unngå sykdommer og sopp. Så idag har jeg barbert drivhustomatene etter prinsippet «Kort i nakken og fyldig ved ørene». Jeg tror dette var bra.
Som man ser, begynner det å bli trangt både horisontalt og vertikalt inne i drivhuset. Flere av plantene butter allerede opp i taket, og ikke vet jeg hva jeg kan gjøre med det. Men tomater blir det, det henger plommeformede og sirkelriunde små kuler mellom bladene overalt. Så, Gartnerhallen; pass opp, her kommer snart en ny konkurrent på markedet!
Ladies, gentlemen and gardeners: Mine aller første drivhusdyrkede tomater! Igår kveld kjøpte jeg inn mengder med sekker med plantejord og fullførte rescue-aksjonen fra dagen før: Ut nå også med chili og paprika, ut med akeleier og andre små tøffinger til et bord på utsiden. Vi får kalle det gradvis tilvenning til uteklima. Inn med 50-liters plantejordsekker. Laget så et sinnrikt system av støttetråder med forankring i dertil egnede hengekroker sendt med posten av Grønt Fokus. Så, tilslutt, slo tanken meg: hva i all verden skal jeg gjøre med alle de tomatene som kommer her etterhvert? Noen som har en ide? Eller skal jeg rett og slett skrote noen planter? Noen som trenger en halvveis framdrevet tomatplante?
|
 |
||||
