Forrige helg oppdaget vi åmer på epletreet. Denne helga økte forekomsten av alskens kryp eksponentielt, og en haug kryp vrimler nå omkring på Kuretoppen: edderkopper (de yngler i taket på drivhuset, bla.), maur *(de på bildet hadde overvintret under en snudd krukke og hadde betydelige motforestillinger mot å bli tømt ut da jeg snudde krukka tilbake på plass i dag), snegler (de fleste er fortsatt små og hvite, men her ser man også sesongens første skogsnegl), og til og med en liten snok (død denne på bildet her, riktignok, men den har sikkert slekt og venner i nærheten). Når man tar med det forbaskede rådyret som egentlig er her hele tiden, er det vel nå snart bare flåtten av de, hva skal vi si, mer aversive eksistensene i hagen som ikke har vist seg enda. Den kommer nok!
|
|||||
|
Jeg likte den positive energien fra padda Edward der han bodde under arbeidsbenken i drivhuset i fjor. Derfor har jeg stadig gått og tittet etter ham/henne i hele vår også. Du kan jo tenke deg sjokket det var å finne at på Edwards faste maurjegerplass lå en orm. Riktignok en snok, og heldigvis ikke en hoggorm. Men likevel. Ikke noe særlig, dette. Det stakk i tærne mine bare ved tanken på nærmere møter med ormen, og jeg spratt ut av drivhuset som en hare. På dette bildet sitter jeg trygt vaglet på terrasserekkverket og speider etter min gode drivhussamboer fra forrige år. Edward, kom tilbake! Sommer betyr at også de hvirvelløse eksistenser får virketrang. Her representert ved hhv snok og brunsnegler. Det gode ved akkurat disse bildene er at snoken er en eks-snok (trolig tatt av måker) og at brunsneglene til en avveksling gjør nytte for seg idet de kverker en løvetann. Bildet av brunsneglene er heldigvis tatt nede ved strandkanten og ikke i hagen her på Kuretoppen. Her har jeg til nå bare sett et par-tre av den sorten. Men det er tilgjengjeld en DRØSS med svarte skogssnegler her, ogjeg kan styre min begeistring for dem også. Hageslangen? |
 |
||||
