Magda + Bjarne = Sant
Magda + Bjarne + Einar = ????
|
|||||
|
Får du øye på predatoren midt i treet på bildet øverst her? Det gjorde ihvertfall ikke gransangerne som kvitret omkring ved foringsautomaten i morges. Og dermed var det gjort. Etter en kort rekognosring slo den til, det oppsto midlertidig kaos, så ble alt veldig stille noen minutter, og så var alt tilbake til det gamle. Bortsett fra at en gransanger mindre får se våren i møte. Rått løp, dette livet. For balansens og sjelefredens skyld viser jeg nedenfor et bilde av den lokale og ultra-sedate ringduen Magda, som sammen med gemalen Bjarne befolker tretoppene her på Kuretoppen på dagtid. Her skjer ikke mer truende eller krigersk enn det som oppstår når en alt for stor og tung duekropp setter seg på en alt for tynn gren. Det skjer til gjengjeld nesten hele tiden. Her ser man Magda midlertidig på trygg grunn skuende etter en uegnet gren å teste ut.
En halvtime på terrassen med en kaffekopp og kamera. Det er alt som trengs for å kunne studere et pent knippe av hagens personligheter. Her ser man, fra venstre: flaggspettmor (junior sitter i tretoppene og venter på bearbeidede solsikkefrø fra muttern), ringduen Magda (hun har her lagt seg godt til rette med nebbet mot utsikten mens hun venter på partneren Bjarne), en bille godt gjemt i klaserosen ‘Louise Bugnet’, den sjenerte kråka som holder til i et tre over veien, ekornet Nøtte naturligvis og dessuten to forbipasserende stilitser som bare er der for å forskjønne omgivelsene med sine flotte fjærfarger. Aldri en kjedelig dag på Kuretoppen!
Sjeldent besøk av en dompap på Kuretoppen idag. I tillegg kan vi notere oss for observasjoner av følgende pippipper i omgivelsene samme dato: Det har vært stille på fuglefronten i vinter, men det tar seg opp. Ringduer er bråkete, store og tunge, elendige reirbyggere og i det heletatt ikke særlig attraktive som naboer. Likevel, for andre år på rad har et ringduepar blinket seg ut Kuretoppens høyeste furu som sitt foretrukne mål for årets rugeprosjekt. Vi kan intet gjøre, annet enn å avfotografere disse schvære pippipene der de sitter i fet positur på tynne grener og tuter sine monotone one-linere. For en drøy uke siden oppdaget jeg at det stakk en diger gren ut av åpningen til uglekassen vår. Hypotese 1 var at høststormen hadde ommøblert der oppe. Hypotese 2 virker urealistisk, nemlig at det var en eller annen – meget lite bygningteknisk kyndig – som drev og laget vinter-reir i uglekassen. En inspeksjon igår tyder på at hypotese 2 stemmer likevel. Da må det være en due som er på ferde – verre reirbyggere en dem fins vel ikke. Jeg har tidligere nevnt at et ringduepar har bygget reir i furua rett over cafebordet på østsiden av huset. Det er et fryktelig mas på dem, med tuting natterstid og nervøs flaksing hver gang vi nærmer oss treet deres. Overnervøst, vil jeg hevde, for reiret ligger ca 8 meter opp fra bakken. Den verste truselen er vel neppe oss, men heller at duene selv har bygget reiret så dårlig at det ramler sammen, eller at egg smetter imellom de glissent sammenraskede greinene. Uansett, å være ringduepar må være en påkjenning hvis de har et miminum av engasjement for familieprosjektet sitt. Her har jeg avbildet dem idet de tar en pust i bakken i en annen furu sånn ved middagstid i ettermiddag. De satt akkurat lenge nok til at Paco rakk å montere opp kameraet sitt med stativ, telelinse og kompliserte innstillinger. Da de så han var klar til knipsing fløy de sin vei. Vi aner konturene av et enerverende maboskap her. Helt uten å søke om løyve og uten nabovarsel tar ymse fugler seg til rette og bygger bolig på Kuretoppen. Her til venstre har en bokfink laget seg til med reir n kledningen på en av utebodene våre. Og i det høye furutreet har en ringdue, med sedvanlig for arten elendig planlegging, skandaløst dårlig grunnarbeider og sleivete reisverk laget seg et rugested. Ifølge min fetter Tore er ringduens byggeevner så under enhver kritikk at de veldig ofte mister egg og unger ut av reiret og ned på bakken. Fra før har Paco sin fulle hyre med å løpe omkring og jage flaggspetten fra dens stasige angrep på meisekassene våre. Nå skal vi altså også gå i stadig vånde og lure på om egg eller til og med ferske levende kyllinger faller ned på tallerkene på froskostplassen vår. Vi er klare på at vi ønsker å få våre frokostegg fra Prior, ikke fra oven! |
 |
||||
