Ikke fatter jeg det, og ikke fatter bergeniaen noe som helst heller: i alle år har Bambi og co herjet med bergerniaplantene så snart de kom i blomst. Av den grunn har jeg aldri før sett så mange bergeniablomster på ett brett her på Kuretoppen. Det gjelder å nyte synet – og forevige det. Jeg kjenner våre rådyr og har ingen illusjoner: dette kan umulig vare.
|
|||||
|
-Er kysten klar, spurte lille bergenia. -jeg planlegger litt raff vårblomstring her! -Dukk! sier jeg bare! Rosa og søt og garantert godis for naboskogens Bambi. Foreløpig har jeg ikke klart å overvintre lewisia her på Kuretoppen. Det har bla. med å gjøre at lewisia er ansett som god spise av vår glupske lokale rådyrstamme. For første gang i år har jeg drevet fram lewisia fra frø, og dermed har jeg flere av dem enn tidligere. I et forsøk på å få til overvintring har jeg denne gangen satt dem på verandaen, innunder takskjegget. Det sies de vil ha det kaldt og tørt vinterstid. Det burde det bli der de nå står. Og så aldeles rådyrfritt, da gitt! Først skulle frøene stå ute i frost og kulde i flere uker. Så skulle den stå i skygge og komme seg mens vårsola varmet. De stakkars spirene av Lewisia så passe pjuske ut etter denne spesialbehandlingen, og jeg hadde personlig mistet troen på hele prosjektet. Men så begynte de liksom å ta seg opp likevel, og her forleden var plantene blitt såpass staute st jeg syntes jeg kunne omplanter dem og gi dem en siste sjanse. Lewisia er prinsipielt en vakker plante, så nå får vi se. Jeg forholder meg høflig avventende. Iår har jeg satset på noen frøsorter som for meg er litt nye. Blodbeger er er kjent og kjær sommerplante som Rigmor i Krepsemors hage har skaffet meg frø til i to sesonger hvor jeg selv ikke fikk frø fra egne planter (aner ikke hvorfor det av og til ikke blir noe av, bra noen kan dette bedre enn meg!). Den tidligste av frøene i sesongen, og viktig markør for at våren er i gang her på Kuretoppen. Primula er ny for som såplante for meg, og kanskje er jeg allerede litt sent ute her. Her kommer lenker til de to typene primula jeg har sådd idag: Primula Vulgaris :https://en.wikipedia.org/wiki/Primula_vulgaris Lewisia har jeg hatt stor glede av som vårblomstrende plante med flashy lekre farger i drivhuset så tidlig at bare påskeliljene, ranunkler og perleblomster har matchet den. Dessverre eter rådyra lewisia som smågodt, og dermed har det vært vanskelig å plante dem ut når temperaturen har gjort det utrivelig varmt for lewisia inne i drivhuset. Lewisia fra frø er første gang for meg. Den skal først såes og spires fram i 4 uker inenndørs, så skal den stå kaldt en stund, leser jeg meg til å pakken. Hver sin smak! Tyrihjelm har jeg aldri hatt her før, og den gleder jeg meg til å bli kjent med. Den er sådd og satt rett ut i kulda på terrassen idag, under en snudd krukke med hull i. Den skal visst helst ha snødekke, men siste ukes varmegrader har skapt vårstemning og bar bakke over hele hagen.
Jeg tror denne vakre knallfargeputen er en saxifraga, men det er muligens feil husket. Det som er helt sikkert, er imidlertid at det er iblandet andre selvsådde plnter som bla. akeleie. Og så den obligatoriske skvalderkålen, da, naturligvis. Jeg følger samme prinsipp ute som inne: det skal være så rent at det er sunt og så skittent at det er trivelig. Jeg elsker den unnskyldningen for egen latskap! Som alltid når fargene er kommet nydelig fram og bildet er særlig velplassert, er fotografen ikke meg, men min kanonfotografmann Paco. |
 |
||||
