|
|||||
|
Det var tørt her. Kanskje er det også tørt etter dagens stadige og tunge regnbyger. Greit nok. Men måtte dette regnet komme sammen med denne hufsete følelsen av at sommeren er på hell? Vind vind vind og tørt tørt tørt! Det er vel hovedtrekkene i sommerværet 2017. Hagen knaket etterhvert i sammenføyningene av tørste, og mine overflatiske spreder-vanninger hjalp lite. Nå kom regnet. Som ferierende er det vel ikke så moro, men som hobbygartner vil jeg si at nå setter jeg på meg lydbok på øret, titter ut gjennom vinduet og tenker dette gjorde godt!
Nå altså!! Truende skyer i flere dager, vind og håpløse temperaturer bortsett fra akkurat midt i sola. Helt uten forutsigbarhet og likevel null regn når alt kommer til alt. Så finner man seg selv meningsløst vannende under regntunge skydekket og hjelpeløst bannende over en sommer der sommersalget starter før ferien har begynt og det hele føles over enda før solbæra er modnet. Hobbygartner i slett lune!
Synet av blomstrende vakre plommetre og bergenia kan kun nytes fra kjøkkenvinduet. Ute er det bikkjekaldt, snø i lufta og ufyselig jevnt over. Nå får det være nok! Jeg vil ha fortgang på våren, vil ut og plante geoeginer!!! Drivhuset og jeg er skjønt enige: det er for vått og for blåsete nå. Vi foretrekker snø og sol når det først skal være vinter. Herlighet, kommer det enda mer uvær??? Ampelplanten og hobbygartneren vrir seg begge i vånde over regnet som ruller inn over oss i tilsynelatende endeløse mengder fra sør-vest. Heldig er den som i slike situasjoner har et drivhus å søke tilflukt i! Så EGENTLIG har jeg ikke å mye å klage på. Da er det verre med den hardt prøvede ampelplanten. Der sto vannstanden opp til plimsollmerket for åttende dag på rad. Som tidligere nevnt: det holder nå!
Den greske regngudinnen Mithra tåler ikke skryt. Mine takksigelser forrige uke for assistansen med hagevanning har gått henne til hodet, og nå har det øst ned hver dag siden da. Nå sier jeg det, fra dypet av min dyrebare sommerferie: det holder nå!!! Gi oss sol og varme! Det kan være deilig når fru Gud tar ansvaret for hagevanningen, klart det. Forutsetningen er at det kun skjer INNIMELLOM og MED MÅTE. I år har det til min frustrasjon skjedd GANSKE OFTE, BEIMHARDT og i OVERFLOD. Og mellom bomberegnet har det vært kaldt, mye vind og uforutsigbart. Jeg må ta en alvorsprat med værgudinnen ved leilighet. Det holder åpenbart ikke å stirre surt mot himmelen, hytte med neven og true med represalier, som jeg har gjort til nå. Se på skykladæsjen på bildet nederst, for eksempel. Den blåste glatt av mine fakter, feide over Kuretoppen fra vest og etterlot såvel planter som hobbygartner klissvåte, medtatte og maktstjålne.
|
 |
||||
