|
|||||
Det er alltid en viss spenning knyttet til monteringen av julelys i eineren på gårdsplassen i adventstiden. Einebærbusken er høy og svak, man må bruke stige for å forankre lyslenkene i toppen, og utfallet for montørens side er avhengig av gymnastiske ferdigheter og reaksjonsevne ut over det vanlige. I tillegg kreves det utstrakt kommunikasjon mellom høythengende stigemannskap og roterende bakkemannskap for å få den rette dreisen på plasseringen av lys og kabler, noe som ikke nødvendigvis klaffer med vær, føre og dagsform. Noe skjevt ble treet, fra alle vinkler, faktisk, , men husfreden raskt gjenopprettet tross påkjenninger. Mer kan man nesten ikke forlange. Jeg var på Dyhre gartneri i helga og ba om råd for å å oppgradere ett av mine klart tullete hageprosjekter, nemlig det såkalte japanske vannspeilet. Råd fikk jeg, som alltid hos Dyhre, der de har både kompetanse og faglig glød så det holder. Joda, vannspeil med japansk dreis tok min rådgiver på ramme alvor, og han foreslo følgende innkjøp i rask rekkefølge; japansk lønnetre, bregner og MYE mer hvit stein. Og så sa han at jeg burde gå hjem og studere bilder av japanske hager, lage meg et indre bilde av hvordan jeg vil ha det, og så bare holde på det bildet uansett hvilke utfordringen aV PRAKSISK ART JEG VILLE FÅ UNDERVEIS. Så her ser man at jeg har fulgt ihvertfall to av rådene, nemlig lønnetreet og bregnene. Stein blir det til uka. Det er tullete, som sagt, det er langt fra Kuretoppen til Japan, så illusjoninnslaget er sterkt, men du verden så morsomt det er likevel! Latinsk navn på det japanske lønnetreet mittt er Acer palmatum Atropurpureum. Her er lenke til mer om dette treet: https://en.wikipedia.org/wiki/Acer_palmatum Latinsk navn på min nyervervede bambus er Fargesia murelae Simba, med lenke til mer her: https://en.wikipedia.org/wiki/Fargesia_murielae I utgangspunktet var det friskt og fint med masse stauder i sørbedet ved innganspartiet. Så ble det etterhvert betydelig friskere enn fint, og tilslutt var det bare vilt og kaotisk. Så da slo vi til, familiens sjefsgartner og jeg, og grov opp det hele og plantet små bunndekkende barbusker i stedet. I farta husker jeg selvfølgelig ikke hva disse nye bartrærne het, men her er ihvertfall resultatet til høyre. Personlig syns jeg det kan virke som om syrinhortensiaen i bakgrunnen ved veggen nå virker litt forskrekket og avkledd, liksom, men det er sikkert noe den vil venne seg til. Nå er det bare å vokse og bre seg utover for de små eviggrønne. Siste: De nye småbuskene i sørveggen kalles Microbiota decussata . Her er mer om denne slekten planter: https://no.wikipedia.org/wiki/Microbiotaslekten |