|
|
Her kommer i en og samme post en gladmelding og et dementi:
I en tidligere post her på hagebloggen fortalte jeg om hvordan jeg på forsommeren måtte klippe ned til rota og gi opp min klematis Nelly Moser etter at den akutt og uten noe forvarsel visnet og døde midt i oppklatringsfasen for sesongen.
Nå viser det seg at det å amputere den totalt var det som skulle til – nå har den til min store glede vokst seg opp igjen til full prakt. Da ser jeg også at dette ikke er a Nelly, men en annen vakker klematistype. Husker da ikke hvilken, kanskje noen med mer klematiskompetanse kan hjelpe meg? Uansett, her er’n, visnefrisk og blid!
 
I fjor døde plutselig min vakre Nelly Moser-klematis midt i sin fineste blomstring. Jeg skjønte ingenting av hva som skjedde, men sørget dypt og håpet på bedre lykke sesongen 2017. Nå Iår startet a Nelly med fin opptur og konkurrerte en stund med naboklateeren wisteria i å vise lovende takter. Så, i dag, så jeg at det gikk mot reprise på fjorårets misere: klematisen hang plutselig rett ned tross både vann og sol og lys og gjødsel.
Google ble konsultert, og diagnosen er utvetydig: Nelly har fått visnesyke. Stygt navn på utrivelig sykdom. Den har trolig med sopp eller virus å gjøre, men vil uansett før til at klematisen visner av mangel på vanntilførsel fra stilken. Her er litt mer om lidelsen. Medisin: klipp helt ned og håp på bedre lykke neste sesong. Eller bytt plante og sett den nye dypere i jorda. Jeg valgte første alternativ. Nedenfor ser man fru Moser rett før det kirurgiske inngrepet. Trist.
Småheslig, men velkommen i hagen er boakjølsneglen så lenge den har brunsnegler på menyen!
Gresskar er nytt av året her på Kuretoppen. Tidligere har jeg fått tak i store vakre gresskar fra en hageekvilibrist borti hogget her, og det har resultert i bøttevis av glass med herlige syltede gresskar som vi har momset på hele vinteren. Nå har jeg bestemt meg for å prøve selv, og fikk tak i en flott plante fra et nærliggende hagesenter. Den satte jeg rett i komposthaugen, og den takket for hjelpen og vokste som bare julig (les og lær, vitis Zilga, min late drivhusvinranke!). Så kom det en blomst, som umiddelbart ble spist av fete skogsnegler. Tre påfølgende blomster møtte samme skjebne med stadig fetere snegler, og med meg som fortvilet vitne. Erfaringsmessig er jeg best når jeg er desperat, og igår slo jeg til og la en seng av doble lag med hønsenetting under den femte og sikkert siste blomsten (det er vel tross alt grenser for hva en enkelt gresskarplante gidder å produsere til ingen nytte). Så får vi se hvilke mottrekk de sleipe matvrakene har til denne hinderløypa.
Siste: en inspeksjonsrunde nettopp avslørte ikke mindre enn 3 brunsnegler i hailignende sirkler omkring gresskarplanten (se i bakgrunnen, bilde nederst). Enn så lenge hadde de ikke rukket helt fram, så jeg klippet dem i to med liv og lyst. En svakhet i nettingsengen ble også oppdaget og rettet opp. Jeg lever fortsatt i håpet om at dette skal hjelpe, men har for sikkerhets skyld forsterket vaktholdet med å alarmere min våkne og intenst snegleaversive ektemann om situasjonen vi har i komposthaugen. Jeg lover å komme med løpende oppdateringer.
Idag kom sommervarmen til Kuretoppen. Og resten av Østlandet også, for densaksskyld. Nesten 30 grader nådde vi sånn ved middagstider. Men hvor lenge var Eva i paradis? På en kort vandring gjennom hagen i ettermiddag påtraff jeg så i rask rekkefølge de fleste av sommererens plager og irritasjonsmomenter: flått, mygg, Kuretoppens første hoggorm så vidt jeg kan minnes (og slikt minnes jeg godt), vepsebol, brunsnegler i bekymringsfulle mengder og pollen så mye at terrassen så grågul ut. Jada.
Alt skal nå vederfares en stakkars ihuga hobbygartner. I forfjor råtnet tomatene mine i samme øyeblikk som de var plukket. Det skjedde året før også. Null oppbevaringstid. Utløpsdato igår. Helt ubrukelige, med andre ord, og gode på smak var de heller ikke. Iår oppdaget jeg at det var kommet store brunsvarte områder på de øverste Tiarella-tomatene mine i drivhuset, omkring der blomsten hadde sittet. Et kjapt internettsøk sannnsynliggjør at det denne gang dreier seg om en tilstand med det utrivelige navnet ‘griffelråte’. Isåfall har mine omhyggelig pleiede, vannede og gjødslede tomater likevel klart å tilegne seg en mangeltilstand. Nå er det kalsium de ikke har fått eller kanskje mer sannsynlig ikke klarer å ta til seg. Makan til vanskelig vekst å få til.
Vel, de samme internettkildene påstar det skulle være mulig å avhjelpe kalsiummangelen med å tilføre 1 ss aske fra vedovnen sammen med mye vann. Alternativet er å sprute en blanding med kalksaltpeter direkte på bladene. Ettersom peisen vår typisk nok ikke er renset på en god stund har vi rikelig med aske, så da går jeg for det. Så får vi se om det bekommer de grønne kulerunde vel, eller om de finner på noe nytt de syns jeg skal skaffe dem på timen. I verste fall har de jo gode tomater på Rimi også.
Jeg orket ikke å gå og lure mer på om det er meldugg eller ikke på georginene inne i drivhuset. Jeg rett og slett satte dem ut på terrassen, jeg. Jeg tror ikke de liker å stå så varmt og så tett som de gjør inenndørs. Det er ikke meldt frost i nærmeste framtid. Jeg legger et dekke over dem, så får de trekke frisk luft og snakke om livet og bli bra, akkurat som tuberkulosepasienter.
 
OK, da klarte jeg det også. De igår besprøytede georginene viser idag en omseggripende inntørking og blad-død. Jeg ville så vel, og det endte så ille. Pokker også….
  
Jeg syns jeg så tegn til hvitt pulver på bladene til et par av georginene mine allerede da de sto inne i stua og vokste raskt og tett. Jeg knep av alle mistenkelige blader, men ute i drivhuset syns jeg fortsatt jeg så tegn på soppsykdom. Så idag leste jeg meg til en hjemmelaget mixtur anbefalt av Bioforsk: 1 liter vann, 1 ts bakepulver og 1 1/2 dl grønnsåpe. Her ser du georginene umiddelbart etter spraybehandlingen. Jeg håper det virker! Uansett, det har aldri luktet så såperent i drivhuset som nå.
|
Om siden Velkommen til Hagen på Kuretoppen!
Her vil du finne alle planter vi har i hagen, med bilder, latinske navn og lenker til andre sider med opplysninger om hver plante.
I kommentarene vil jeg skrive om endringer som skjer i løpet av året.
Det er mye glede og læring ved å få seg en hage. For tidligere byboere kommer det også overraskelser og mer sjokkartede opplevelser.
Det er ikke utenkelig det skjer endringer med gartneren underveis også? Sjekk i såfall under de de utenombotaniske postene i bloggen, som bla. 'Rapport fra hengekøya ', 'Gøy på landet', og 'Nei, hva?!?
Du må gjerne komme med råd og innspill til hagearbeidet mitt underveis - her i gården er foreløpig entusiasmen større enn kompetansen!
Beste hilsen Trine
(Stor takk til Karl-Kristian Waaktaar for hjelp med å sette opp bloggen)
Abonner på nettstedet via epost
|
