Vi venter fortsatt på noen drivhusdeler fra England før vinduene kan settes inn. Ventetiden er nesten ulidelig. Her har jeg i ren gjeraløyse plantet noen barlind som var på salg i forkant av det hele.
|
|||||
|
Litt sped og forsiktig var denne buskrosen da jeh kjøpte den hos Hesleberg gartneri i sommer. Så, i løpet av en varm juli-uke ( det var akkurat den eneste ferieuka vi var bortreist, på Island, med 1.5 meter nedbør på 1 døgn) hadde rosen fått en fantastisk flott bladverk og masse nye knopper. Nå har den remontert og er så vakker at den er til å dåne av! Enjoy!i
Skjærsmin i knopp, primula i blomst og høstanemone avblomstret frøstand. Alt samtidig i hagen. Rørende. Fikk denne flotte asaleaen sist jul. Vanligvis klarer jeg ikke å få dem til å overleve mer enn til første avblomstring. Denne gangen fortsatte jeg imildertid trofast med overvanning et par ganger i uka, og da sommeren kom leste jeg meg til at asalea med fordel kan settes ut i skyggen i nordveggen og vannes godt i sommerhalvåret. Det virket! Se på denne fine planten som blomstrer blidt mens alle de andre begynner å sikte mot vinterdvalen.
*Bubbly blue’ var fargen jeg fant til min nye hjemmesnekrede pergola. Jeg har merket meg, ikke helt uten undring, at ikke alle reagerer med udelt begeistring på denne nye fargeklatten i hagen. Men smaken er jo så forskjellig, og personlig er jeg kjempefornøyd og blir ‘bubbly glad’ av den! Så da jeg her i går fant en matchende krukke til salgs hos Dyhre gartneri, så måtte krukka bare hjem til pergolen sin, det vvr klart. Oppi krukka står en ny paraplybusk ‘Cotinus C ‘Royal Purple’. Den skal ikke stå der lenge, jeg har lovet den på øre og samvittighet å plante den i jord i god tid før tela kommer, men den tok seg så fint ut som kontrast til alt det bobleblå at den skal få stå der litt. Ellers fascinerer fortsatt klokkeranke-blomstene såpass at jeg legger ved et par bilder av disse også.
Jeg har i gave fått to eksemplarer av klatrerosen ‘Laguna’ (Kordes), kjøpt på Hesleberg gartneri i Vollen. Tanken er at disse to rosa skjønnhetene skal klatre i min vidunderlige selvkonstruerte pergola som jeg idag har ryddet for planter og gjort klart for plassering av benk/stol/gudvethva, se nederste bilde). Etter råd fra gartneriet skjedde plantingen ved at jeg vannet røttene godt, så fylte jeg to papirposer med plantejord, satte rosene oppi dem og plantet dem på vekststedet, altså med papirposene på. Så vannet jeg masse igjen. Dette blir interessante greier! Mitt innstrtkk er at rosen selv følte seg overveldet og sjokkert av hele omplantingsprosessen.Den hang over kanten til pergolaen som en sjøsyk førstereisgutt som spyr over ripa. Nå håper jeg det ordner seg, og at ikke stakkaren idet han endelig løfter hodet og igjen med klart blikk ser seg rundt på sitt nye oppholdssted stirrer rett inn i de ustelte jekslene til et forbipasserende og sultent rådyr! Til beskyttelse er rosene utstyrt med skikkelig skarpe torner, men kjenner jeg de hemningsløse rådyra rett anser de ikke dette som noe hinder for å jafse rosene i seg. Trolig mener de bare det er ekstra praktisk at maten leveres med tannpirkere inkludert. Egentlig er det forferdelig skjødesløst av meg å eksponere min nyervervede rose for rådyrrisikoen. Det er jo velkjent at rådyrene her på Kuretoppen ikke kjenner noen grenser og frekventerer hagen på daglig eller nattlig basis på jakt etter rådyre (for hobbygartneren) planter å spise. Jeg har lest meg til at det skal hjelpe å montere opp en snor av ullgarn rundt rosene. Ullgarn har jeg dessverre ikke rukket å skaffe meg – jeg er som man skjønner ikke noen stor hobbystrikker. Men idet jeg skriver dette slår det meg at våre lokale rådyr sannsynligvis bare vil reagere på ulltråden med begeistring over at tapasen nå ikke bare leveres med tannpirkere, men også er supplert med tanntråd!
|
 |
||||
