|
|
Her kommer i en og samme post en gladmelding og et dementi:
I en tidligere post her på hagebloggen fortalte jeg om hvordan jeg på forsommeren måtte klippe ned til rota og gi opp min klematis Nelly Moser etter at den akutt og uten noe forvarsel visnet og døde midt i oppklatringsfasen for sesongen.
Nå viser det seg at det å amputere den totalt var det som skulle til – nå har den til min store glede vokst seg opp igjen til full prakt. Da ser jeg også at dette ikke er a Nelly, men en annen vakker klematistype. Husker da ikke hvilken, kanskje noen med mer klematiskompetanse kan hjelpe meg? Uansett, her er’n, visnefrisk og blid!
 
I fjor døde plutselig min vakre Nelly Moser-klematis midt i sin fineste blomstring. Jeg skjønte ingenting av hva som skjedde, men sørget dypt og håpet på bedre lykke sesongen 2017. Nå Iår startet a Nelly med fin opptur og konkurrerte en stund med naboklateeren wisteria i å vise lovende takter. Så, i dag, så jeg at det gikk mot reprise på fjorårets misere: klematisen hang plutselig rett ned tross både vann og sol og lys og gjødsel.
Google ble konsultert, og diagnosen er utvetydig: Nelly har fått visnesyke. Stygt navn på utrivelig sykdom. Den har trolig med sopp eller virus å gjøre, men vil uansett før til at klematisen visner av mangel på vanntilførsel fra stilken. Her er litt mer om lidelsen. Medisin: klipp helt ned og håp på bedre lykke neste sesong. Eller bytt plante og sett den nye dypere i jorda. Jeg valgte første alternativ. Nedenfor ser man fru Moser rett før det kirurgiske inngrepet. Trist.
– Plantet ikke jeg en primula her i nordbedet i vår? Jovisst, der er du jaggumeg, i fin form dypt nedi mørket under bronseblad og hosta!
– Sto det ikke en klematis her under epletreet? Jovisst, der er du jaggumeg, har klart å kjempe deg forbi overhengende eplegrener og finne fram til lyset i toppen av trekrona!
Det var de to lyssøkerne. Så kan jeg legge til at jeg i løpet av siste 30-døgn har påtruffet en liten mus langs grunnmuren og en stor stålorm i drivhuset, og i motsetning til de ovenfor nevnte plantene virket begge disse to usedvanlig lite interessert i å bli oppdaget og forstyrret i sine lyssky aktiviteter.
 
Denne klematisen klatrer nå så intenst at jeg tror man kunne se den gro hvis man hadde litt tid til å sette seg ned. Det har man naturligvis ikke. Det plantes og ompottes og såes og prikles og lukes og vannes så ein knapt kan andas her på Kuretoppen disse fantastiske vårdagene. Men jeg rakk i hvert fall å oppfatte såpass at jeg skjønte at nå er det bare timer om å gjøre før rådyrene kom til å oppdage klematisknoppene som strutter opp over alt i hagen nå. Så innimellom alle andre gjøremål rakk jeg også å pakke inn alle mine fire klematisplanter med dekkduk. Det er en enkel investering som skal sikre at plantene når godt over rådyrsnutenivå og dermed har sjanse til å blomstre litt denne sesongen også.
Det er meget mulig jeg kommer til å angre på at jeg lot tre så habile klatreplanter få optimale betingelser samtidig på drivhusets sørvegg. Men saken er at det er en beinhard vegg inne i drivhuset, dette, når sola står på. Det er nærmest grillfest innendørs på enkelte dager. Så litt skjerming i form av solglade klatreplanter på utsiden gjør kanskje ikke noe. Har jeg tenkt. Så her har jeg nå gitt dem skikkelig stakitt å klatre i, og dekket dem til med duk inntil de blir for høye til at selv det mest motiverte og dristige rådyr ikke klarer å komme helt i toppene på dem.
|
Om siden Velkommen til Hagen på Kuretoppen!
Her vil du finne alle planter vi har i hagen, med bilder, latinske navn og lenker til andre sider med opplysninger om hver plante.
I kommentarene vil jeg skrive om endringer som skjer i løpet av året.
Det er mye glede og læring ved å få seg en hage. For tidligere byboere kommer det også overraskelser og mer sjokkartede opplevelser.
Det er ikke utenkelig det skjer endringer med gartneren underveis også? Sjekk i såfall under de de utenombotaniske postene i bloggen, som bla. 'Rapport fra hengekøya ', 'Gøy på landet', og 'Nei, hva?!?
Du må gjerne komme med råd og innspill til hagearbeidet mitt underveis - her i gården er foreløpig entusiasmen større enn kompetansen!
Beste hilsen Trine
(Stor takk til Karl-Kristian Waaktaar for hjelp med å sette opp bloggen)
Abonner på nettstedet via epost
|
