|
|||||
|
Berg med mose er sannsynligvis ikke yndlingsunderlaget til hortensiaer. Men må’ru så må’ru, og denne karen har åpenbart ikke tankt å slippe taket denne sesongen heller. Man får et inntrykk av at den er tatt på fersken der den står og kliner seg med ryggen mot veggen. I år har den ikke blomstret. Kanskje det er knopper den driver og mekker med sånn i det skjulte? En overraskelse til gartneren på gang, kanskje?
Jeg vet ikke riktig hvem som klenger seg mest innpå hvem her, men akkurat nå ser kombinasjonen absolutt litt kvelende ut for begge parter. På sikt er utfallet klart, ettersom erteblomsten er ettårig. For hortensiaen gjelder det m.a.o. å holde ut og puste med magen. Skulle ikke foundre meg om den kommer til å savne den fjonge plageånden den dagen den er borte. Jeg er uvøren rent praktisk, og ting velter og knuses gjerne før eller senere i mitt nærvær. I det perspektivet er det ikke dårlig at kompakt-kameraet jeg bruker for å ta bilder til bloggen holdt ett år. Nå er det imidlertid gått dukken, det er kommet et slags glassedderkoppspinn på linsa. Nytt kamera er bestilt, men ikke i hus enda. Derfor null bilder fra helgas Kuretoppen. Men jeg har spylt berget på vestsiden fritt for tørr og trist mose. Det ble ‘fresht’. Så har mamma og jeg gravd fram en rot av klatrehortensia som hadde stukket seg bort under trappa. Den delte vi i mange deler og plantet langs berget. Klatre, klatre, små avleggere! |
 |
||||
