|
|||||
|
Nordvendt bed, mer eller mindre bestående av sand og grus, helt oversett av sin gud og sin hobbygartner. Likevel vokser og gror det uaffisert i dette bedet langs garasjen. I utgangspunktet var det friskt og fint med masse stauder i sørbedet ved innganspartiet. Så ble det etterhvert betydelig friskere enn fint, og tilslutt var det bare vilt og kaotisk. Så da slo vi til, familiens sjefsgartner og jeg, og grov opp det hele og plantet små bunndekkende barbusker i stedet. I farta husker jeg selvfølgelig ikke hva disse nye bartrærne het, men her er ihvertfall resultatet til høyre. Personlig syns jeg det kan virke som om syrinhortensiaen i bakgrunnen ved veggen nå virker litt forskrekket og avkledd, liksom, men det er sikkert noe den vil venne seg til. Nå er det bare å vokse og bre seg utover for de små eviggrønne. Siste: De nye småbuskene i sørveggen kalles Microbiota decussata . Her er mer om denne slekten planter: https://no.wikipedia.org/wiki/Microbiotaslekten Helt siden tidlig i juli har jeg egentlig kapituler mht å holde styring på alt som gror i hagen. Det klarer seg selv, alt sammen, og gror så det griner så lenge det regner innimellom. Og det har det utvilsomt gjort denne sommeren. Etter høststormen ‘Petra’s herjinger siste uke var jeg idag ute og tok et overblikk over skadene. De var minimale, men jeg oppdaget at min mangel på intervensjon gjennom vekstsesongen har gitt seg utslag i overgrodde tilstander flere steder. Ikke minst var det overdådig vegetasjon omkring det tapre drivhuset. Det har forøvrig ikke noe å klage på, ettersom det ikke har noe annet fornuftig å bidra med nå enn å huse et knøttlite oliventre og en fluktstol. Jeg har forstått det slik at mange ikke liker gule blomster. Det er heller ikke helt ‘riktig’ å blande allverdens farger i samme bed. Hvitt overalt skal visst være det lekreste av det lekre i hagedesignkretser. Ikke så her på Kuretoppen. Jeg syns tvert imot ikke det blir helt fullkomment i et bed hvis det ikke er litt gult og litt rosa og litt blått og i det heletatt ganske mye av alt. Som man ser har jeg i vestbedet mitt kommet ganske langt i å oppnå nettopp dette.
 Fløyelstjæreblom i sørveggen  Nordbedet funker, det! Hemmeligheten er hosta. Bra plante!  Omringet margerittkrukke: villvin, erteblomst og blomkarse på opptur  Tutti-frutti i vestbedet  Sareptas blomkarsekrukke  Nyplantet steinbedsområde i øst  Beinved i limegrønt liver opp  Selvsådde valmuer fra i fjor gleder med et liv etter døden  Fjorårets satsning på rosa rugosa i steinura begynner å ta form  Snittblomstbedet, dessverre uten snittblomster. NEste år blir det bedre!  Terrasssebedet i drivhusveggen  Japansk vannspeil med oppgraderinger av beinved og lavendel  Tuntre med klematis i svingene  Margeritter med god respons på gjødselpinner rett i rotsystemet  Frodig i ørkenområdet ved garasjen |
 |
||||
![IMG_3595[1]](https://i0.wp.com/trine.waaktaar.com/wp-content/uploads/2015/09/IMG_35951.jpg)
![IMG_3610[1]](https://i0.wp.com/trine.waaktaar.com/wp-content/uploads/2015/09/IMG_36101.jpg)
![IMG_3300[1]](https://i0.wp.com/trine.waaktaar.com/wp-content/uploads/2015/08/IMG_33001.jpg)
