Rasjonelt sett visste vi selvfølgelig at vi satt trygt i den store snekka. Men farten og retningen til svanefar med familie, der de kom fossende rett i mot oss og uten tvil eller nølen, gorde ihvertfall meg litt flakkende i blikket. Kunne de virkelig komme til å angripe, slik midt i farleden på vakre Vansjø, på høylys dag, og det midt i fellesferien? I siste liten ga han imidlertid litt slakk og slapp oss forbi, men det var ingen tvil om hvem som var sjefen og hvem som bare var på besøk og hadde å oppføre seg pent her i dammen!
Legg igjen en kommentar