Klokkeranken rakk det!

Det har vært knyttet betydelig spenning til hvorvidt klokkeranken jeg sådde og deretter plantet ved foten av sidene til min knæsje pergola ville rekke å både klatre til topps og blomstre før vintern tok den. Idag kan jeg konstatere at den rakk det. Selve blomsten kan se litt sliten ut der den henger fra pergolataket og titter ned, det er isåfall forståelig. På den annen side lurer jeg litt på hvorfor det har tatt så lang tid. Jeg mener, to måneder fra utplanting til blomstring er litt treigt hvis man skal bruke denne planten som klatrer på fasader og større installasjoner. Jeg har sett klokkeranker dekke hele husfronter og lange pergola-oppganger hos Anne i ‘Hagen vår’, så det er noen som får det til. Jeg mistenker at det er litt skrint jordsmonn for en atlet som denne der jeg har satt den. Uten mat og drikke, osv osv. Neste år skal jeg pøse på med mer vann og mer gjødsel der jeg planter klokkeranke. Det blir imidlertid ikke ved pergolaen. Der har jeg nemlig satt ned to håpefulle klatreroser. I år har de bare stått og fotet seg og gjort lite utav seg. Til este år forventer jeg store ting fra den fronten, og da skal det ikke stå en konkurrerende klokekranke der og ta motet fra klatrerosen!